Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Remifemin ved tidligere brystkreft



Fråga: Pasient med tidligere brystkreft som nå har en del overgangsalderplager. Ønsker å forsøke Remifemin, men der står det "Pasienter som er behandlet eller undergår behandling for brystkreft eller andre hormonavhengige tumorer, skal ikke bruke preparatet uten medisinsk tilsyn." Noen årsak til det? Spørsmål fra lege.

Svar: Remifemin er et plantebasert legemiddel godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (1). Remifemin er basert på innhold fra planten klaseormdrue. En tablett inneholder 2,5 mg tørret ekstrakt av rotstokken til planten. Det er kjent at det har vært brukt av nordamerikanske indianere blant annet mot menopausale plager, dette kan være noe av bakgrunnen for at det markedsføres som et plantebasert legemiddel (engelsk navn Black Cohosh). Verken virkningsmekanisme eller virkestoffer er imidlertid kjent, og systematiske oppsummeringer har heller ikke dokumentert effekt utover placebo (2-4). Det er dog verdt å merke seg at generelt er placeboeffekten ved bruk av legemidler mot overgangsplager relativt høy (20-50 % reduksjon i intensitet og varighet av hetetokter) (3). Sikkerheten av produktet er vurdert som akseptabel, derfor kan legemiddelet godkjennes av legemiddelmyndighetene. En kjent bivirkning er levertoksisitet (1, 2).

På grunn av udokumentert effekt utover placebo, og at virkestoff og virkningsmekanisme ikke er kjent så frarådes pasienter som har eller har hatt brystkreft mot å bruke Remifemin (2, 3). Et potensielt sikkerhetsproblem med Remifemin er dens mulige østrogene effekt, men det er foreløpig ingen bevis for at bruk av Remifemin er assosiert med økt risiko for tilbakefall hos kvinner med ER+ brystkreft (3). Det anbefales imidlertid at kvinner med brystkreft venter til mer sikkerhetsdata er tilgjengelig før de eventuelt bruker Remifemin (3).

Alternativ behandling av klimakterielle plager
Ikke-hormonelle medikamentelle alternativer som har vist reduksjon av frekvens og intensitet av hetetokter i randomiserte studier er SSRI, SNRI og gabapentin (2- 5). Behandlingen er off-label for alle disse legemidlene. Det kan også være bivirkninger av betydning knyttet til disse. UpToDate foreslår SSRI/SNRI som førstevalg blant de ikke-hormonelle legemidlene, foran gabapentin.

Indirekte sammenlikning antyder at venlafaksin, paroksetin, citalopram og escitalopram har noenlunde samme effekt (3, 5). Paroksetin er en sterk CYP2D6-hemmer og bør ikke brukes av kvinner som tar tamoksifen (3). Effektive doser av antidepressiva for lindring av hetetokter er lavere enn de som vanligvis brukes til behandling av depresjon, effekten inntrer vanligvis innen 2 til 3 ukers bruk. Gabapentin på kveldstid kan eventuelt være aktuelt for pasienter med et samtidig søvnproblem (300 mg på kveldstid) (2, 3).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Remifemin. https://www.legemiddelsok.no/
  2. Pinkerton JV. Hormone Therapy for Postmenopausal Women. N Engl J Med. 2020;382(5):446-455.
  3. Loprinzi CL, Casper RF. Menopausal hot flashes. In: UpToDate. Sist oppdatert: 31. August 2023.
  4. Veileder i gynekologi: Overgangsalder (menopause) Norsk gynekologisk forening; 2023.
  5. Stuenkel CA, Davis SRet al. Treatment of Symptoms of the Menopause: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline, The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism (2015):3975–4011.