Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av pityriasis versicolor under graviditet og amming



Fråga: Gravid kvinne med pityriasis versicolor har forandringer på mage/bryst og rygg, og ønsker behandling. Selsun/Selsun Blue/Selukos sjampo kan brukes under både graviditet og amming slik legen har forstått det, men disse produktene er ikke lenger tilgjengelig i salg. Finnes det noen gode alternativer? Kvinnen har termin om en måned, går da over til å være ammende.

Svar: Vi har ikke egen kjennskap til leveransesituasjonen for selenholdige hudprodukter, men har lagt til grunn at dette ikke kan skaffes fra apotek. Vi kommenterer derfor ikke dette nærmere.

Både Norsk Elektronisk Legehåndbok (1) og Norsk legemiddelhåndbok (2) omtaler behandlingsalternativer ved pityriasis versicolor. Det fremgår at lokalbehandling er førstevalg, fremfor systemisk behandling. Alternativer til selenholdig sjampo er propylenglykol 50% i vann (magistrell forskrivning), ketokonazol sjampo (Fungoral utenfor godkjent indikasjon), eventuelt lokalbehandling med ketokonazol, klotrimazol eller mikonazol krem, eventuelt terbinafin krem.

Ketokonazol sjampo foretrekkes ofte foran ketokonazol krem, da det vanligvis er anbefalt å behandle store hudområder. Sjampo smøres direkte på huden, og skylles av etter 5 minutter. Behandlingen gjentas to-tre ganger ukentlig i tre-fire uker (1). Det understrekes at slik bruk av sjampo er utenfor indikasjon, men dette må anses å være en etablert behandlingsform og dosering. Alternativt kan krem benyttes. Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til ketokonazol angir at dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høy systemisk eksponering, men at det ikke foreligger noen kjent risiko ved bruk av ketokonazol sjampo under graviditet (3). Dette er i tråd med aktuelle oppslagsverk (4).

Preparatomtalen for Lamisil krem angir at bruk under graviditet bør unngås på grunn av begrenset klinisk erfaring (5), mens andre oppslagsverk angir at lokalbehandling er å anse som trygt (6).

Fordi disse midlene i liten grad tas opp i kroppen ved topikal bruk vil de også kunne brukes i ammeperioden om nødvendig. Hvis det benyttes et preparat som smøres på huden og ikke skylles av bør ikke barnet komme i kontakt med behandlet hud, for å redusere eksponering mest mulig.

For terbinafin er det en viss biotilgjengelighet og det mangler data om overgang til morsmelk (7), det kan derfor være grunn til å forsøke andre alternativer først.

Referenser:
  1. Norsk Elektronisk Legehåndbok. Pityriasis versicolor. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 9. januar 2024).
  2. Norsk legemiddelhåndbok. T16.5.3.2 Pityriasis versicolor. https://legehandboka.no/ (Publisert 15. september 2021).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Fungoral sjampo. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. september 2020).
  4. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Ketokonazol - lokalt. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 23. oktober 2020).
  5. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Lamisil. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. januar 2024).
  6. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Terbinafin - lokalt. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 26. november 2021).
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Terbinafin - lokalt. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 4. juni 2024).