Atorvastatin og utvikling av levercirrhose
Fråga: En pasient utviklet cirrhose muligens på grunn av autoimmun sykdom, men diagnosen virket litt uklar i alle fall i begynnelsen. Pasienten har blant annet brukt statiner (atorvastatin) i noen år forut på grunn av plakk i halsarterier. Lege spør om det kan være sammenheng med bruk av atorvastatin og pasientens levercirrhose. Pasienten har fortsatt høy bilirubin, men normaliserte leverenzymer i det siste.
Sammanfattning: Leverskade av klinisk betydning er sjeldent assosiert med atorvastatin. Det minnes om at DILI er en eksklusjonsdiagnose. Lenke til en nylig publisert artikkel om leverskade som uventet bivirkning av legemidler vedlegges som en hjelp til videre vurdering.
Svar: RELIS har nylig publisert en artikkel om leverskade som uventet bivirkning av legemidler. Lenke til artikkelen oversendes, ettersom den kan være av nytte for videre vurdering av årsakssammenheng. I avsnittet om biokjemi er det også noen nyttige tabeller (1).
Legemidler kan forårsake leverskader (DILI) via en rekke ulike mekanismer. DILI er en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at andre årsaker må utelukkes før man eventuelt kan konkludere om legemiddel har spilt en rolle. Dersom økte leverenzymer utvikles etter oppstart med et legemiddel, kan det indikere legemiddelindusert toksisitet. DILI utvikles vanligvis innen seks måneder etter oppstart med et nytt legemiddel (2).
Levercirrhose er en sjelden komplikasjon av DILI, og kan være et resultat av flere ulike typer skader på leveren (som alvorlig eller langvarig akutt skade, kronisk skade på grunn av fettlever, langvarig skade grunnet kronisk hepatitt, syndrom med forsvinnende galleganger). Noen ganger er levercirrhose den første manifestasjonen av medikamentindusert leverskade, men vanligvis bare med spesifikke medisiner og etter langvarig bruk (minst seks måneder og vanligvis etter flere års bruk). Medisinene som oftest har vært knyttet til cirrhose er amiodaron, metotreksat, vitamin A og valproinsyre, men vedvarende legemiddelindusert autoimmun hepatitt kan også føre til levercirrhose. Fibrater, statiner, alfa- og beta-interferon, tumornekrosefaktorantagonister har i sjeldne tilfeller vært assosiert med autoimmun hepatitt (3a).
I oppslagsverket LiverTox, som er fritt tilgjengelig, finnes det oppsummert informasjon om en rekke legemidler og leverskader. I LiverTox beskrives de biokjemiske mønstrene man kan se ved DILI for hvert enkelt legemiddel, hvilket kan være til hjelp ved vurdering av diagnosen. Under skriver vi kort om hva som er beskrevet for atorvastatin som kan være relevant i forhold til levercirrhose. For mer detaljert informasjon anbefales oppslag i LiverTox (3a,b, lenker vedlegges i e-posten).
Atorvastatin
Sett i lys av den utstrakte bruken av atorvastatin, er leverskade av klinisk betydning ekstremt sjeldent. Noen tilfeller av autoimmun kronisk hepatitt har vært rapportert, der immunsuppressiv behandling har vært nødvendig i lang tid selv etter seponering av statinet. Dette kan tyde på at legemiddelet har trigget en underliggende predisposisjon for autoimmun hepatitt. Klinisk presentasjon har variert fra kolestatisk hepatitt til blandet mønster og hepatocellulær skade. Latenstid har variert fra én måned til flere år, men de fleste tilfellene har oppstått innen seks måneder etter oppstart med atorvastatin, eller flere måneder etter doseøkning (3b).
- Lundquist K, Eikeland H et al. Leverskade som uventet bivirkning av legemidler. Utposten 2024; 53 (2): 44-6.
- Larson AM. Drug-induced liver injury. Version 38.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. april 2023).
- LiverTox: Clinical and Research Information on Drug-Induced Liver Injury Internet. (a) Cirrhosis, (b) Atorvastatin. Bethesda (MD): National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases; Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK547852/ (Søk: 5. juni 2024).