Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Pimekrolimus og vitamin A-krem under svangerskap



Fråga: Lege har en pasient som er gravid med kjent atopisk eksem, ellers frisk. Holder til vanlig god kontroll på eksem med bruk av A-krem, og i perioder kortisonkremer og Elidel (pimecrolimus). Kan A-krem og Elidel brukes under svangerskap?

Svar: Vurdering Pimekrolimus krem kan brukes av gravide i anbefalt dosering. Vanligvis vil den systemiske absorpsjonen av pimekrolimus være ubetydelig.

A-krem inneholder retinylpalmitat som er et lite potent vitamin A-derivat. Ved bruk av A-krem vil mengden av retinylpalmitat som tas opp gjennom huden, trolig være svært lavt. Ut fra et føre-var-prinsipp anbefaler vi likevel å vurdere hvorvidt det er mulig å bruk av en annen hudkrem nå i svangerskapet, uten innhold av vitamin-A.

Vi kjenner ikke til hvor stort hudområde som eventuelt skal smøres. Dette vil, sammen med faktorer som hvor tykt lag som påføres, okklusjon og hvor intakt huden som påsmøres er, kunne ha noe å si for hvor mye virkestoff som potensielt kan tas opp gjennom huden.

Bakgrunn
RELIS har tidligere vurdert at gravide kan behandes med Elidel krem (pimecrolimus) i anbefalt dosering dersom det er behov for det. Systemisk absorpsjon av pimekrolimus er ubetydelig, og det er ikke sannsynlig at slik behandling utgjør noen risiko for fosteret (1,2).

Det er imidlertid begrenset erfaring med bruk av pimekrolimus hos gravide (1,2). Vi har foretatt et oppdatert søk i kildene som er sitert i tidligere RELIS-utredninger, men har ikke funnet informasjon som endrer på vurderingen (3,4).

Generelt om bruk av hudpleieprodukter hos gravide A-krem med retinylpalmitat er ikke er klassifisert som et legemiddel, men sorterer under kosmetikk. For ordens skyld nevner vi derfor at vurdering av sikkerhet av hudpleieprodukter ligger utenfor vårt arbeidsområde. Det er Mattilsynet som har ansvaret for produkter som klassifiseres som kosmetikk, slik som hudpleie. Forskjellen mellom vurderingen av legemiddelbehandling og kosmetikk hos gravide ligger dessuten i at risiko/nytte-vurderingen (avveiningen) blir svært forskjellig, i og med at kosmetikk i mindre grad vil kunne påberope seg å være en nødvendig behandling, slik som legemiddelbehandling.

Ved bruk av kosmetikk på huden på et begrenset hudområde vil imidlertid svært lite av innholdsstoffene i produktet tas opp i blodet og kunne nå barnet i magen. I utgangspunktet vil vi derfor tenke at de aller fleste kosmetiske hudprodukter kan brukes av gravide (og ammende) uten problemer, selv om det kan være noen unntak (5-7).

Vi legger også til at det er utfordrende å evaluere kosmetiske hudprodukter på bakgrunn av innholdsdeklarasjonen. Dette skyldes at det er lite forskning på eventuelle skadelige effekter ved bruk av kosmetiske produkter hos gravide (og ammende) samt at mengdeforholdet i produktene er en produkthemmelighet (6).

Bruk av A-krem i svangerskap Retinoider er definert som “alle syntetiske eller naturlige forbindelser som har lignende biologisk aktivitet som vitamin A” (6). Produktet “A-Creme” inneholder ifølge nettsiden til produsenten retinylesteren retinylpalmitat, men mengde av forbindelsen er ikke oppgitt (8). Retinylpalmitat er imidlertid et svært lite potent vitamin A-derivat (6).

Noen kilder anbefaler at man unngår bruk av kremer med A-vitamin til kosmetisk bruk inntil det foreligger mer data (5,7). Andre kilder hevder at siden disse produktene påføres huden, vil mengden vitamin A som kommer inn i mors blodomløp, og potensielt kan nå barnet, sannsynligvis være svært liten. Det er derfor lite sannsynlig at mengden vitamin A i kosmetiske hudprodukter vil utgjøre en risiko for det ufødte barnet (9,10).

Referenser:
  1. RELIS database 2020; spm.nr. 8146, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2023; spm.nr. 7440, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L18.2.2 Pimecrolimus. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 4. juni 2023).
  4. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Pimekrolimus. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist oppdatert: 1. desember 2020).
  5. Bozzo P, Chua-Gocheco A et al. Safety of skin care products during pregnancy. Can Fam Physician. 2011; 57: 665-7.
  6. RELIS database 2014; spm.nr. 3954, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  7. MothertoBaby. OTIS. What’s the Skinny on Skin Care? https://mothertobaby.org (Sist oppdatert: 22. Juni 2021).
  8. Baltex Health & Beauty AS. A-creme. https://www.a-creme.no/produkter/a-creme-uparfymert-original (Sett: 8. juli 2024).
  9. UKTIS 2024, Bumps. Vitamin A in cosmetics. Versjon 1. https://www.medicinesinpregnancy.org/leaflets-a-z/vitamin-a-face-cream/ (Sist oppdatert: Desember 2013).
  10. MotherSafe - Royal Hospital for Women. Skin care, hair care and cosmetic treatments in pregnancy and breastfeeding (https://www.seslhd.health.nsw.gov.au) (Sist oppdatert: april 2021).