Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Farmakologisk behandling av tics hos voksne



Fråga: En kvinne i 40-årene med kroniske motoriske tics. Depressive symptomer og tretthet, men ikke andre psykiatriske plager. Tidligere behandlet med Haldol (haloperidol) 1 mg x 1 i ca. 15 år med god effekt, men vektoppgang. Haldol seponert av fastlege, med forverring av plagsomme tics. Det er ønskelig å forsøke noe annet. Startet behandling med Abilify (aripiprazol) 10 mg med god effekt på tics, men fikk avslag på blåreseptsøknaden.
Lege etterspør dokumentasjon om effekt av aripiprazol mot tics i voksen alder. Finnes det gode studier? Hvilke andre medikamenter kan eventuelt vise til gode studier på tics hos voksne?

Svar: Det er få randomiserte studier på legemiddelbehandling av Tourettes syndrom og andre tics-lidelser hos voksne. Hovedgrunnen til dette er nok at tilstanden vanligvis debuterer hos barn/unge, og i de fleste tilfeller bedrer seg eller forsvinner helt etter ungdomsårene (1).

Norske kilder

Den norske kunnskapsbaserte retningslinjen for Tourettes syndrom (2023) oppgir at legemidler som brukes til behandling av tics brukes utenfor godkjent indikasjon. Blant annengenerasjons antipsykotika er det aripiprazol og risperidon som listes opp i forbindelse med legemiddelbehandling av tics (2).

I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell blir det under punktet for legemiddelbehandling oppgitt angitt følgende:
«Annengenerasjons antipsykotika, først og fremst aripiprazol og risperidon, og i noe mindre grad kvetiapin og ziprasidon, har de senere år vært i bruk ved Tourettes syndrom og kan dempe symptomene betydelig». Videre blir det angitt at «Aripiprazol er nå det mest brukte medikamentet ved behandlingstrengende tics i Europa» (3).


Internasjonale kilder

Det anerkjente amerikanske oppslagsverket UpToDate angir også aripiprazol som et av behandlingsvalgene ved behov for legemiddelbehandling av tics. Haloperidol, pimozid og aripiprazol er de eneste legemidlene som er godkjent av FDA for behandling av Tourettes syndrom. Av legemidler som anbefales å forsøke av UpToDate å forsøke er VMAT2-hemmerne tetrabenazin (Tetmodis) eller deutetrabenazin (ikke markedsført i Norge), alternativt topiramat, flufenazin (ikke markedsført i Norge), aripiprazol eller risperidon (4). BMJ oppgir også at aripiprazol har støtte for behandling av tic-lidelser, hos både barn og voksne (5-8).

For pasienter som kun har fokale motoriske eller fonetiske tics, foreslår UpToDate og BMJ å vurdere behandling med botulinumtoksin-injeksjoner i de berørte musklene (4,5). Den norske kunnskapsbaserte retningslinjen for Tourettes syndrom og Helsenorge oppgir også dette som et behandlingsalternativ for enkelte pasienter (2,9).

Europeisk retningslinje
I europeisk retningslinje fra 2022 for Tourettes syndrom og andre tic-lidelser presenteres en oppdatering av delen om farmakologisk behandling, basert på en gjennomgang av ny litteratur med spesielt fokus på andre publiserte evidensbaserte retningslinjer, metaanalyser og randomiserte dobbeltblindede studier. Det blir angitt at den største mengden evidens støtter bruk av dopaminblokkerende midler, fortrinnsvis aripiprazol på grunn av en mer gunstig bivirkningsprofil enn første- og andregenerasjons antipsykotika (10).

Dette synet støttes av resultatene fra undersøkelse av hvilke legemidler som ble foretrukket blant
medlemmer av ESSTS (European Society for the Study of Tourette Syndrome (ESSTS), der aripiprazol var ansett som førstevalg hos både barn og voksne. I behandling av resistente tilfeller oppgir de at det kan vurderes behandling med midler med enten begrenset bevisgrunnlag eller risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, inkludert haloperidol, topiramat, pimozid, cannabisbaserte midler og botulinumtoksininjeksjoner. Alt i alt, anbefales det her at behandlingen bør være individualisert, og at beslutninger er basert på pasientens behov og preferanser, oppdatert vitenskapelig kunnskap samt med hensyn til legens preferanser og erfaring (10).

Referenser:
  1. Jankovic J, Gelineau-Kattner R et al. Tourette’s Syndrome in Adults. Mov Disord. 2010; 25(13): 2171-5.
  2. Metodebok.no. Kunnskapsbasert retningslinje Tourettes syndrom. Versjon: 0.14. https://metodebok.no/ (Publisert: 19. oktober 2023).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T5.10 Tics og Tourettes syndrom. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 17. juli 2023).
  4. Jankovic J. Tourette syndrome: Management. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 07. juni 2024).
  5. Tourette's Syndrome. Treatment algorithm. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17.november 2022).
  6. Pringsheim T, Okun MS et al. Practice guideline recommendations summary: treatment of tics in people with Tourette syndrome and chronic tic disorders. Neurology. 2019; 92(19): 896-906.
  7. Pringsheim T, Holler-Managan Y et al. Comprehensive systematic review summary: treatment of tics in people with Tourette syndrome and chronic tic disorders. Neurology. 2019; 92(19): 907-15.
  8. Yang C, Hao Z et al. Comparative efficacy and safety of antipsychotic drugs for tic disorders: a systematic review and Bayesian network meta-analysis. Pharmacopsychiatry. 2019; 52(1): 7-15.
  9. Helsenorge. Tourettes syndrom. https://www.helsenorge.no/sykdom/ (Lest: 09. juli 2024).
  10. Roessner V, Eichele H et al. European clinical guidelines for Tourette syndrome and other tic disorders—version 2.0. Part III: pharmacological treatment. European Child & Adolescent Psychiatry (2022) 31: 425–41.