Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Paracetamol, søvn og følelsesmessige reaksjoner



Fråga: Lege har lest en artikkel på NRK (https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-enkelte-smertestillende-far-deg-til-a-fole-mindre-1.12311153) der det er kommentert at man ikke kan utelukke at paracetamol per se kan ha påvirkning på søvn og følelsesmessige reaksjoner. Lege har erfaring med at flere pasienter bruker paracetamol utenfor godkjent indikasjon, og som mener at de har effekt på f.eks. søvn og føler seg noe dempet følelsesmessig. Legen spør det finnes annen forskning som dokumenterer eller beskriver slike effekter av paracetamol.

Sammanfattning: Flere artikler beskriver at pasienter har brukt paracetamol på andre indikasjoner enn smerte, som søvn og stress. Ut ifra studiene som foreligger per i dag kan det ikke konkluderes om paracetamol per se har direkte effekt på søvn eller følelsesmessige reaksjoner, eller om det hovedsakelig skyldes placeboeffekter.

Svar: I studien det refereres til fikk 82 studenter enten 1 gram paracetamol eller placebo, og etter en time bedt om å se på bilder som skulle trigge en følelsesmessig reaksjon (1). I denne studien dempet paracetamol studentenes vurdering av og følelsesmessige reaksjoner på både negative og positive stimuli sammenlignet med placebo, men det ble understreket at det ikke var store forskjeller mellom gruppene.

Gammelt legemiddel med til dels uavklart virkningsmekanisme
Selv om paracetamol har vært brukt i over et århundre og er ett av de mest brukte legemidlene i verden (2,3), er den eksakte virkningsmekanismen fremdeles ikke fullstendig kjent. Svak COX-2-hemming sentralt og perifert, stimulering av serotonerg smertehemming og indirekte aktivering av cannabinoid CB(1) reseptorer er antatte mekanismer (4).

Utstrakt bruk utenfor godkjent indikasjon
Fra tidlig av har det vært rapportert om og omtalt i litteraturen at paracetamol kan ha, eller oppfattes å ha, andre effekter enn smertelindring og febernedsetting som for eksempel relakserende effekt, lett døsighet, eufori eller gi en følelse av ro (3-6). I Norge omtales også bruk av paracetamol for disse effektene, både som utbredt og problematisk (7,8). I 2023 gikk en overlege ved Direktoratet for Medisinske Produkter (tidligere Statens legemiddelverk) ut i media og advarte mot bruk av paracetamol mot stress, eller for å sove, med begrunnelse at "det ikke har noen dokumentert effekt" (9). Forskning på UngData har vist en assosiasjon mellom bruk av reseptfrie smertestillende midler som paracetamol og ibuprofen, og symptomer på depresjon og angst som blant annet søvnproblemer og anspenthet (10).

Få studier på effekter på søvn og følelser og motstridende resultater
Vi har ved søk i litteraturen (PubMed) ikke funnet at man ut ifra den forskningen som er publisert per i dag samlet sett kan konkludere om paracetamol har effekt på søvn eller følelsesmessige reaksjoner.

For effekter på søvn er det i studier, motstridende resultater (5,6).

En studie som ikke benyttet selvrapportering (visuell skala) som i studien det blir referert til i spørsmålet, men EEG, fant ingen forskjell mellom 1 gram paracetamol og placebo når det gjaldt effekt på reaksjoner på emosjonelle bilder, kognitiv kontroll eller negativ feedback (11). Samtidig kommenterer forfatterne at preliminære resultater indikerte at det kan være et mer nyansert bilde, og at individuelle forskjeller kan ha betydning for emosjonell prosessering og også effekter av paracetamol. I en nyere studie ble EEG-signaler brukt som et mål for empati ved smerter (hos andre). Forsøkspersonene som fikk 1 gram paracetamol og deretter ble eksponert for følelsesladde bilder, hadde mindre utslag på EEG (ved én av tre elektroder) sammenlignet med de som fikk placebo (12). Resultatet er vanskelig å tolke, og hvorvidt dette spesifikke utslaget på EEG virkelig er relatert til empati er heller ikke helt avklart. Forfatterne nevner at det er nødvendig med mer forskning på dette feltet før man kan konkludere.

Det er også utført noe forskning på paracetamol og effekt på risikoadferd (13), som indikerte at personer som tok paracetamol fikk økt risikovillig adferd. Denne studien ble kritisert for å ha presentert dataene på en generaliserende og tabloid måte (14), og forfatterne svarer at de er enige i at mer forskning er nødvendig før man kan konkludere (15).

Det trekkes også frem at effekter av paracetamol kan være avhengig av pasientens tilstand og kontekst, og ved hvilken indikasjon legemiddelet blir brukt (14). Det blir også spekulert i om personer kan ha ulike grad av sårbarhet for psykologisk påvirkning av paracetamol avhengig av serotonintransporter genotype (1).

Referenser:
  1. Durso G, Luttrell A et al. Over-the-Counter Relief From Pains and Pleasures Alike: Acetaminophen Blunts Evaluation Sensitivity to Both Negative and Positive Stimuli. Psychol Sci 2015; 26(6): 750-8. https://doi.org/10.1177/0956797615570366
  2. Brune K, Renner B et al. Acetaminophen/paracetamol: A history of errors, failures and false decisions. Eur J Pain 2015; 19(7): 953-65. doi: 10.1002/ejp.621.
  3. Hunt JN, Lallemand RC. Sedative properties of simple analgesics. Br J Pharmacol 1969; 37(2): 450-8. doi: 10.1111/j.1476-5381.1969.tb10581.x.
  4. Bertolini A, Ferrari A et al. Paracetamol: new vistas of an old drug. CNS Drug Rev 2006; 12(3-4):250-75. doi: 10.1111/j.1527-3458.2006.00250.x.
  5. Bloukh S, Wazaify M et al. Paracetamol: unconventional uses of a well-known drug, Int J Pharm Pract 2021; 29(6): 527–40, https://doi.org/10.1093/ijpp/riab058
  6. Antila H, Lilius TO et al. Effects of commonly used analgesics on sleep architecture: a topical review. Pain 2024; 165(8): 1664-73. doi:10.1097/j.pain.0000000000003201
  7. Forskning.no Bruker smertestillende medisiner for å stresse ned. https://www.forskning.no/partner-barn-og-ungdom-forebyggende-helse/bruker-smertestillende-medisiner-for-a-stresse-ned/428919(Publisert: 2. april 2016).
  8. NHI.no Svært mange 10-12-åringer bruker smertestillende ukentlig. https://nhi.no/forskning-og-intervju/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2023).
  9. Nettavisen. Overlege: – Dette kan være bedre enn Paracet. https://www.nettavisen.no/nyheter/overlege-dette-kan-vare-bedre-enn-paracet/s/5-95-1156406 (Publisert: 14. juni 2023).
  10. Roalsø ES, Klonteig S et al. Associations between over-the-counter analgesics usage and symptoms of anxiety and depression in adolescents: a network analysis. BMC Psychiatry. 2024; 24(1): 366. doi: 10.1186/s12888-024-05802-3.
  11. Garrison KE, McDonald JB et al. Electrocortical Effects of Acetaminophen during Emotional Picture Viewing, Cognitive Control, and Negative Feedback. Cogn Affect Behav Neurosci 2021; 21(2): 390-400. doi: 10.3758/s13415-021-00866-0.
  12. Jelsone-Swain L, McCommon SA et al. Acetaminophen changes Mu rhythm power related to pain empathy. Neuropsycholog 2023; 184: 108544. doi: 10.1016/j.neuropsychologia.2023.108544.
  13. Keaveney A, Peters E et al. Effects of acetaminophen on risk taking. Soc Cogn Affect Neurosci 2020; 15(7): 725-32. doi: 10.1093/scan/nsaa108.
  14. Ross JA, Holstege CP. Comment on 'effects of acetaminophen on risk taking'. Soc Cogn Affect Neurosci 2021; 16(5): 537-38. doi: 10.1093/scan/nsab025.
  15. Way BM, Peters E et al. The need for studies of acetaminophen’s impact on risk-taking in daily life; reply to Ross and Holstege (2021). Soc Cogn Affect Neurosci 2021;16(5): 539–40. https://doi.org/10.1093/scan/nsab026.