

Behandling av perioral dermatitt i graviditet
Fråga: Nylig gravid kvinne har kjent perioral dermatitt og har seponert Elidel som hun hadde brukt i 6 uker. Hun fikk da akutt forverring. Lege spør om det er andre midler hun kan bruke gjennom svangerskapet hvis hun forblir gravid. I Norsk legemiddelhåndbok vedrørende Elidel, Protopic og metronidazol står det nevnt for samtlige at det er begrenset med kliniske data og at bruk bør unngås. Kan RELIS si mer om bruken av midlene i perioder gjennom svangerskapet og eventuelt hvilket som anses som tryggest?
Sammanfattning: Vår vurdering er at topikalt pimekrolimus, takrolimus og metronidazol kan brukes av gravide med perioral dermatitt hvis det er indisert. Felles for dem er at opptaket gjennom huden er lite, det er et begrenset hudområde som behandles og den generelle vurderingen er at fosteret ikke vil bli eksponert for en klinisk relevant mengde legemiddel.
Som for andre pasienter bør gravide likevel ikke bruke mer salve enn nødvendig, og ikke på større hudområder enn nødvendig. Dette er ikke ment å være en kontinuerlig behandling. Hvis pasienten ikke har god nok effekt av behandlingen innen den anbefalte behandlingslengden, bør lege gjøre en ny vurdering.
Svar: Norsk elektronisk legehåndbok omtaler lokalbehandling med metronidazol, pimekrolimus og takrolimus ved mild eller moderat perioral dermatitt (1):
• Metronidazol krem påsmøres 1-2 ganger daglig i opptil 8 uker
• Pimecrolimus krem er muligens effektivt, påsmøres 2 ganger daglig i 2-4 uker
• En retrospektiv studie på barn (median alder 4 år) viste god effekt av lokal pimecrolimus eller takrolimusbehandling
Pimekrolimus (Elidel)
Det finnes lite data for bruk av Elidel hos gravide kvinner, men en del andre relevante faktorer er kjent og har betydning for vurderingen.
Preparatomtalen for Elidel sier at preparatet ikke bør benyttes under graviditet, men sier også at det ikke er sett skadelige føtale effekter i dyrestudier, at pimekrolimus har en minimal absorpsjonsgrad etter topikal applikasjon og at den potensielle risikoen for mennesker er begrenset (2). Begrenset systemisk eksponering ved topikal applikasjon nevnes også av Legemiddelhåndboken (3).
Svenske Janusinfo, og et anerkjent oppslagsverk om legemidler under graviditet og amming, angir at behandling med pimekrolimus krem trolig ikke øker risikoen for fosteret ved normal bruk. Systemisk absorpsjon av pimekrolimus er ubetydelig, og risikoen for fosterskader er derfor sannsynligvis lav (4,5).
Etter vår vurdering kan gravide få topikal behandling med pimekrolimus dersom det er behov for det. Ved bruk på et begrenset område i ansiktet forventes lav systemisk absorpsjon, og det er lite sannsynlig at dette skal påvirke fosteret.
Takrolimus (Protopic)
Som for pimekrolimus finnes det lite data for bruk av takrolimus salve hos gravide kvinner. Preparatomtalen sier at Protopic salve ikke skal brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Samtidig står det at kliniske data har vist at takrolimuskonsentrasjoner i den systemiske sirkulasjonen er lav etter lokal administrasjon, og målbare konsentrasjoner var forbigående. Data fra friske forsøkspersoner indikerer at det er liten eller ingen systemisk eksponering av takrolimus etter enkel eller gjentatt lokal applikasjon av takrolimus salve (6).
Legemiddelhåndbokens omtale av takrolimus ser primært ut til å gjelde systemisk eksponering og kommenterer ikke topikal bruk spesielt.
Svenske Janusinfo, og et anerkjent oppslagsverk om legemidler under graviditet og amming, har vurdert av takrolimus salve har liten eller ingen risiko for fosterskader på grunn av minimal absorpsjon over huden (4,5).
Etter vår vurdering kan gravide få topikal behandling med takrolimus dersom det er behov for det. Takrolimus tas i liten grad opp over huden og derfor vil svært lite av medisinen gjenfinnes systemisk. Det er ikke forventet at normal bruk skal påvirke fosteret på noen måte.
Metronidazol
Metronidazolpreparater til topikal bruk har rosacea som godkjent indikasjon. Preparatomtale angir at det bare bør brukes av gravide hvis det er helt nødvendig, under henvisning til at stoffet passerer placentabarrieren ved oral administrasjon og at stoffet er sett å være karsinogent hos gnagere. Oral bruk har ikke gitt fosterskader i dyrestudier (7).
Både Legemiddelhåndboken (3) og retningslinjen Antibiotika i primærhelsetjenesten (8) har vurdert at lokalbehandling med metronidazol ikke gir risiko for teratogene effekter. Det er en liten absorpsjon over huden (7), men dette er neppe av en størrelsesorden som kan medføre noen risiko for fosteret (4).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Perioral dermatitt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 14. mai 2024).
- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Elidel. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. desember 2021).
- Norsk legemiddelhåndbok. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Søk: 4. september 2024).
- Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 4.september 2024).
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). [Monografi]. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 4. september 2024).
- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Protopic. https://www.legemiddelsok.no/ (Sett: 4. september 2024).
- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Rosex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. juli 2021).
- Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje. Antibiotika i primærhelsetjenesten. Hud- og bløtdelsinfeksjoner. Rosacea. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sett: 4.september 2024).