

Råd tilknyttet behandling med buspiron
Fråga: Psykiater spør om det er spesielle forsiktighetsregler eller hensyn forbundet med behandling og oppfølging av pasienter som bruker buspiron; hvor lenge buspiron kan brukes; om legemidlet kan bråseponeres eller må trappes ned; og om buspiron er gjenstand for viktige interaksjoner. En av innsenders pasienter bruker olanzapin i tillegg til buspiron.
Sammanfattning: Buspiron er et anksiolytikum med unike egenskaper, og er et mulig behandlingsalternativ for pasienter med angst. Den anksiolytiske effekten inntreffer vanligvis først 2–4 uker etter oppstart. Oppfølging med tanke på effekt og bivirkninger kan foregå på vanlig måte. Ved manglende effekt etter 4–8 uker bør man revurdere behandlingen. Buspiron gir ikke toleranseutivkling eller avhengighet, og kan bråseponeres. Det synes ikke å være noen definert øvre grense for hvor lenge buspiron kan brukes. Det mangler dokumentasjon på sikkerhet og toksisitet ved langtidsbruk. Det kan være behov for å endre dosen av buspiron ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og –induktorer.
Svar: Buspiron er et angstdempende middel med unike farmakologiske egenskaper sammenlignet med andre tilgjengelige psykofarmaka (1, 2). Den godkjente indikasjonen er symptomatisk behandling av angsttilstander med agitasjon og spenning (1).
Farmakologi
Buspiron er en (partiell) agonist av 5-HT1A-reseptorer, og har også affinitet for andre serotoninreseptorer samt dopaminreseptorer (1, 2).
I tillegg er én av buspirons metabolitter en potent α2-antagonist som kan bidra med en viss psykostimulerende og antidepressiv effekt (1), i alle fall hos pasienter med blandet angst og depressive symptomer (2).
Med en halveringstid på 2–3 timer oppnås steady state allerede første behandlingsdøgn. I løpet av et halvt døgn vil det meste av virkestoff være eliminert fra kroppen.
Den anksiolytiske effekten til buspiron inntreffer først etter 2–4 ukers bruk. Dette kan skyldes at virkningene oppstår som et resultat av adaptiv reseptormodulering (1).
Buspiron versus benzodiazepiner
Den anksiolytiske effekten er beskrevet å være like god som den man får av benzodiazepiner (2). Det er allikevel flere vesensforskjeller mellom buspiron og benzodiazepiner.
Buspirons virkninger inntreffer først etter noen ukers bruk (1). På den annen side er buspiron ikke rapportert å gi toleranseutvikling, avhengighet, kognitiv og psykomotorisk svekkelse, eller muskelrelakserende virkninger.
Det er viktig å understreke at hvis man ønsker å erstatte benzodiazepiner med buspiron, må benzodiazepinene trappes ned gradvis slik man ellers ville gjort ved seponering (1, 3).
Dosering
Til voksne gis innledningsvis 5 mg tre ganger daglig. Dosen kan økes hver andre til tredje dag. Øvre anbefalte døgndose er 60 mg, fordelt på tre eller flere enkeltdoser (1, 3, 4).
Oppfølging
Ved oppstart bør pasienter informeres om at de ikke kan forvente umiddelbar effekt av buspiron (1).
Behandlingseffekt og dosering bør evalueres med jevne mellomrom (1).
Ved manglende bedring etter 4–8 ukers behandling bør behandlingen revurderes (1).
Vedrørende samtidig bruk av buspiron og olanzapin oppgir preparatomtalen at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for samtidig bruk av andre anksiolytika/sedativa og andre sentralt virkende substanser (f.eks. antipsykotika og antidepressiva). Det anbefales at samtidig bruk av buspiron og slike legemidler bør overvåkes nøye.
Avslutte behandlingen
Bråseponering av buspiron er ikke vist å gi seponeringssymptomer (5, 6). Vi har ikke funnet retningslinjer eller fagfellevurdert litteratur som tilsier at gradvis nedtrapping er nødvendig.
Bivirkninger
De vanligste bivirkningene av buspiron er svimmelhet (12 %), døsighet/søvnighet (10 %), kvalme (8 %), hodepine (6 %), nervøsitet (5 %), ørhet (3 %), eksitabilitet (2 %), sinne/fiendtlighet (2 %), forvirring (2 %), diaré (2 %), nummenhet (2 %) og parestesier (1 %) (2–4, 7).
Forsiktighetsregler
Preparatomtalen anbefaler forsiktig dosering hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Hvis funksjonsnedsettelsen er alvorlig, er buspiron kontraindisert (1).
Hvor lenge kan buspiron brukes?
I litteraturen vi har konsultert er det ikke spesifisert noen øvre grense for hvor lenge buspiron kan brukes.
I et innlegg i et tidsskrift ble det rapportert at buspiron hadde vedvarende effekt hos 107 pasienter som brukte buspiron i et år (8).
Det mangler dokumentasjon på sikkerhet og toksisitet ved langtidsbruk av buspiron (1). Ettersom buspirons skiller seg fra alle tilgjengelige psykofarmaka i sine farmakologiske egenskaper, kan man ikke uten videre ekstrapolere kunnskap om langtidskonsekvenser fra andre virkestoffer.
I kliniske og eksperimentelle studier er toleranseutvikling og avhengighet ikke rapportert (1). Spørsmål om avhengighet trenger derfor ikke inngå som et moment når man skal vurdere behandlingens varighet.
Rent skjønnsmessig kan man trolig forsvare å kontinuere buspiron så lenge følgende betingelser er til stede:
- Pasienten responderer godt på behandlingen.
- Pasienten tolererer eventuelle bivirkninger.
- Relevante ikke-medikamentelle tiltak har blitt forsøkt, men ikke ført frem.
- Pasienten får residiv av angstsymptomer ved forsøk på seponering.
- Pasienten og behandler kan akseptere uvissheten om buspirons langtidseffekter.
Buspiron metaboliseres primært via CYP3A4, og i mindre grad av CYP2D6 (3).
CYP3A4-hemmere, eksempelvis erytromycin, itrakonazol, verapamil, diltiazem og grapefruktjuice, er vist å øke plasmakonsentrasjonen av buspiron.
Samtidig bruk av buspiron, erytromycin og/eller itrakonazol anbefales ikke, og det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med de øvrige nevnte CYP3A4-hemmerne. Hvis man ser seg nødt til å bruke disse stoffene samtidig med buspiron, anbefales det å redusere dosen av buspiron (1).
Ved kombinasjon med CYP3A4-induktorer (eksempelvis fenobarbital, fenytoin, karbamazepin og johannesurt) kan det være behov for doseøkning av buspiron (1).
Kombinasjon med fluvoksamin er vist å kunne doble plasmakonsentrasjonen av buspiron (1).
Det synes ikke å være risiko for farmakokinetisk interaksjon mellom buspiron og olanzapin (9, 10)
Farmakodynamiske interaksjoner
Sentraldempende virkninger kan potenseres ved kombinasjon av buspiron og sentraldempende legemidler og rusmidler (deriblant alkohol) (1). Kombinasjon med olanzapin kan øke bivirkninger som svimmelhet, døsighet, forvirring og konsentrasjonsvansker (11).
Kombinasjon med MAO-hemmere anbefales ikke på grunn av risiko for økt blodtrykk (1).
Det er rapportert enkeltstående tilfeller av krampeanfall ved samtidig bruk av buspiron og SSRI (1).
Det kan ikke utelukkes at kombinasjon av buspiron og andre serotonerge midler kan øke risikoen for serotonergt syndrom (1). Referenser:
- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Buspirone Orion. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. januar 2021).
- Loane C, Politis M. Buspirone: what is it all about? Brain Res 2012; 1461: 111118.
- Lexidrug in UpToDate. Buspirone Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 29. oktober 2024).
- Micromedex® 2.0 (online). Buspirone (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. oktober 2024).
- Rickels K, Schweizer E et al. Long-term treatment of anxiety and risk of withdrawal: Prospective comparison of clorazepate and buspirone. Arch Gen Psychiatry 1988; 45(5): 444–50.
- Bourin M, Malinge M. Controlled comparison of the effects and abrupt discontinuation of buspirone and lorazepam. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 1995; 19(4): 567–75.
- Clinical Pharmacology database. Buspiron. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 28. september 2024).
- Feighner JP. Buspirone in the long-term treatment of generalized anxiety disorder. J Clin Psychiatry 1987; 48 Suppl: 3-6.
- Flockhart DA. Drug Interactions: Cytochrome P450 Drug Interaction Table. https://drug-interactions.medicine.iu.edu/ (Søk: 1. november 2024).
- Direktoratet for medisinske produkter. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 1. november 2024).
- Drug Interactions Checker (USA). https://www.drugs.com/drug_interactions.html (Søk: 1. november 2024).