Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Intramuskulært jern og graviditet



Fråga: En kvinne er gravid i uke 33 (tredje svangerskap). Hun har kjent Morbus Crohn som gastroenterolog følger opp. Hun behandles med sulfasalazin (Salazopyrin) og levotyroksin (Levaxin). Hun har ikke effekt av oralt jerntilskudd, og behandles derfor med jerntilskudd i.m. Hemoglobin falt fra 12,3 i uke 15 til 9,8 i uke 33. Ferritinverdien er 23 og jern 9. Pasienten føler seg slapp, men er skeptisk til i.m jerntilskudd. Lege vil vite mer om risiko for foster ved bruk av i.m jerntilskudd?

Svar: Det er ikke holdepunkter i litteraturen for at bruk av jerntilskudd i graviditeten øker risikoen for fosterskader (1,2). Parenteralt jerntilskudd brukes kun til gravide kvinner hvis oralt jern er ineffektivt, eller ikke tolerert, og hvor graden av anemi er bedømt til å være en risiko for mor og foster (3). Parenteralt jern gir bedre effekt på hematologiske parametre enn oralt jern under graviditeten, men det er usikkert om dette gir utslag i bedring av kliniske utfall for mor og barn (4). Betenkelighetene med å gi jern parenteralt går i første rekke på frykt for bivirkninger hos mor som anafylaksi og venetrombose, og ikke direkte fosterskadelige effekter (4). En kilde angir at hvis parenteral behandling er nødvendig bør det gis intravenøst med et treverdig jernpreparat (2). Hvorfor de anbefaler intravenøst jern framfor intramuskulært jern er ikke begrunnet. Intravenøs behandling kan gi venetrombose, mens intramuskulære behandling kan gi smerter og misfaring på injeksjonsstedet.

Konklusjon
Parenteralt jern kan benyttes i det akutelle tilfellet etter en vurdering av nytten av preparatet mot risiko for bivirkninger. Bruk av jerntilskudd i graviditeten er ikke assosiert med negative effekter på fosteret.

Referenser:
  1. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Medel vid järnbristanemier. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (Sist endret: 1. mars 2009).
  2. Schaefer C, editor. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.:478.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Venofer. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 11. januar 2011).
  4. Reveiz L, Gyte GM et al. Treatments for iron-deficiency anaemia in pregnancy.Cochrane Database Syst Rev 2007; (2): CD003094.