Frågedatum: 2025-02-19

RELIS database 2025; id.nr. 18206, RELIS Sør-Øst

Risiko for bivirkninger av oksymetazolin og xylometazolin nesedråper

Fråga: Farmasøyt har spørsmål til RELIS-artikkelen om Prescrires liste over legemidler som ikke bør brukes. Her står det: "De slimhinneavsvellende midlene oksymetazolin og xylometazolin, som brukes mot tett nese, frarådes fordi de kan gi alvorlige kardiovaskulære lidelser som hypertensive kriser, slag og arytmier, på grunn av vasokonstriksjon. Det er også sett iskemisk kolitt og iskemisk optikusnevropati." I Prescrire står nevnte virkestoffer ramset opp sammen med flere andre virkestoff som gir vasokonstriksjon. Flere av de andre brukes PO, og med forventet høyere risiko for systemiske effekter enn nesespray. Stemmer det at alle disse bivirkningene er sett/kjent for oksymetazolin og xylometazolin i relevante doser? Få av bivirkningene er oppført i preparatomtalen. Det er mulig at klinikere vil trenge noe mer håndfast for å ikke avskrive kardiovaskulære bivirkninger av oksymetazolin og xylometazolin som en lite sannsynlig gruppeeffekt.

Svar: Vurderingen til Prescrire gjelder slimhinneavsvellende midler generelt. Denne preparatgruppen er omtalt samlet, men med en kommentar om hvilke legemidler som inngår i vurderingen. Oksymetazolin og xylometazolin er nevnt i denne listen, i likhet med blant annet efedrin, pseudoefedrin og fenylefrin: «The oral or nasal decongestants ephedrine, naphazoline, oxymetazoline, pseudoephedrine and tuaminoheptane, as well as phenylephrine and xylometazoline, are sympathomimetic vasoconstrictors…».

Prescrire har gjennom årene publisert flere kommentarer rundt bivirkningsrisiko for slimhinneavsvellende legemidler, og en gjennomgang av disse kommentarene viser at de fleste gjaldt oralt pseudoefedrin. I artikkelen om legemidler som ikke bør brukes er det ikke differensiert mellom de slimhinneavsvellende midlene eller administrasjonsform når det gjelder bivirkningsrisiko. Vi kjenner ikke årsaken til grupperingen, men det kan se ut til at terapitradisjonen i Frankrike er en annen enn i Norge og at reseptfrie orale produkter med innhold av pseuroefedrin er på markedet i Frankrike. Det er gjort bivirkningsstudier i den franske bivirkningsdatabasen som fant tilfeller av hjerteinfarkt etter bruk av flere sympatomimetika, inkludert nasalt oksymetazolin (1,2). Det er publisert enkelte kasuistikker om kardiovaskulære hendelser også etter bruk av nasale slimhinneavsvellende midler (3,4) og det finnes også en rekke rapporter i bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (5). Det er ikke alltid spesifisert om hendelsen var forbundet med overdosering eller bruk utover anbefalt tid, men det er eksempler på samtidig bruk av flere slimhinneavsvellende midler eller eksisterende risikofaktorer hos pasienten.

Vi har i hovedtrekk gjengitt anbefalingene fra Prescrire (6), men ser at vi burde kommentert deres risikovurdering nærmere når det gjelder reseptfri bruk av oksymetazolin og xylometazolin. I lys av det store forbruket av nasale slimhinneavsvellende midler og det begrensede antallet bivirkningsmeldinger er det, så vidt vi kan se, ingen etablert mistanke om økt forekomst av kardiovaskulære bivirkninger når de brukes i anbefalte doser i opptil 10 dager hos ellers friske personer. Samtidig er det et økende fokus på omfattende feilbruk, med eksempler på årelang bruk og bruk av store doser. Diskusjonen om bivirkninger har primært vært rettet mot nesetetthet og seponeringsvansker og mindre grad om systemiske bivirkninger. Samtidig er det kjent at nasal bruk av slimhinneavsvellende midler kan gi systemiske bivirkninger. Preparatomtalene nevner flere forsiktighetsregler for bruk, blant annet hypertensjon, kardiovaskulær sykdom og lang QT-syndrom. Hjertearytmier, økt hjerterytme og økt blodtrykk er omtalt som sjeldne bivirkninger i preparatomtalen for Otrivin (7), men dette frekvensanslaget gjelder sannsynligvis bruk innenfor anbefalingene og forekomsten kan være høyere ved omfattende bruk. Man må anta at et stort forbruk av disse nesesprayene i befolkningen også vil medføre omfattende bruk hos pasientgrupper med underliggende risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Risikoen for kardiovaskulære bivirkninger er da ikke avklart, men vil helt klart være større enn ved anbefalt, begrenset bruk.

I lys av det vi skriver over vil vi legge til en kommentar i vår artikkel som redegjør for dette:
Prescrires vurdering er basert på en generell vurdering av sympatomimetiske vasokonstriktorer, uten å differensiere mellom administrasjonsform eller virkestoff. Deres konklusjon om alvorlig kardiovaskulær risiko synes primært basert på data fra orale preparater, selv om kardiovaskukære bivirkninger også er sett ved bruk av xylometazolin og oksymetazolin nesedråper. Selv om risikoen ved anbefalt bruk av nasale midler i korte perioder ser ut til å være lav, bør man være oppmerksom på potensielle systemiske effekter, spesielt ved omfattende eller langvarig bruk, eller hos pasienter med kardiovaskulære risikofaktorer.

1. Lafaurie M, Olivier P. Myocardial infarction and ischemic stroke with vasoconstrictors used as nasal decongestant for common cold: a French pharmacovigilance survey. European Journal of Clinical Pharmacology (2020) 76:603–604.
2. Vasoconstricor: Neurological and cardiovascular adverse effects. Prescrire Int 2003; 12 (63): 21.
3. Montastruc F, Montastruc G, et al. Acute coronary syndrome after nasal spray of oxymetazoline.
4. Chest 2014; 146 (6): e214-5.
5. Rajpal S, Morris LA, Akkus NI. Non-ST-elevation myocardial infarction with the use of oxymetazoline nasal spray. Rev Port Cardiol 2014; 33 (1): 51.e1-4.
6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 16. februar 2025).
7. Westergren T, Fossli RK, Flatebø EME. Prescrire 2024: Legemidler som ikke bør brukes. https://relis.no/artikler/42962, publisert 27. november 2024.
8. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Otrivin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. desember 2023).