Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Risiko for demens ved bruk av antikolinerge legemidler, oksybutynin (Dridase) mot hyperhidrose.



Fråga: Lege har en pasient i tredve årene som er svært plaget med hyperhidrosis. Han har selv funnet ut at det finnes medisiner mot dette. Kan dere komme med noen betraktninger i forhold til demens faren?

Sammanfattning: Vi understreker at medikamenter er tredjelinjebehandling med risiko for flere bivirkninger og det må gjøres en grundig vurdering av nytte-risiko forholdet før oppstart av en slik behandling.

Botulinumtoksin type A er andrelinje behandling. Denne behandlingen nedsetter svetteproduksjonen med mer enn 50% hos 70-90% av pasientene. Behandlingen kan være smertefull, men har god bivirkningsprofil. For ytterligere detaljer se over i vurderingen.

Svar: Vi har kontaktet spørsmålsstiller på telefon og drøftet saken.

Hyperhidrose
-Håndsvette og ansiktsrødme, se link i fotnote(1). -Aksillær hyperhidrose(2): Dvs. økt svetteproduksjon i armhulene uten kjent årsak. Det er viktig å utelukke differensialdiagnostisk at dette dreier seg om nattesvette med årsak i mulig underliggende infeksjoner eller malign sykdom. Sekundær hyperhidrose skyldes annen underliggende sykdom som f.eks: Hypertyreose, syringomyeli, fokale lesjoner i CNS, antidepressiva, antiemetika, klimakteriet, lymfom, karcinoid, feokromocytom, kronisk infeksjon, alkoholbruk eller hjertesvikt.

Når lokalbehandling eventuelt behandling med antikolinergika ikke gir tilfredstillende effekt og pasientene er betydelig plager kan pasienten henvises. Se Nasjonal prioriteringsveileder thoraxkirurgi. Veiledende frist for start helsehjelp er 52 uker(3).

Behandling av hyperhidrose
-Aksillær hyperhidrose: 1. Førstelinje behandling: Påføring av antiperspiranter med aluminiumklorid. Mer enn 95% av pasientene opplever lindring(4). 2. Andrelinje behandling: Botulinumtoksin type A. Nedsetter svetteproduksjonen med mer enn 50% hos 70-90% av pasientene. Median virketid etter første injeksjon er 6 måneder (8-12 måneder) og er sett å øke etter gjentatte injeksjoner(5,6). Laser. Mikrobølgetermolyse. Kan brukes til å ødelegge ekkrine kjertler og lindre aksillær hyperhidrose. 3. Tredjelinje behandling: Medikamenter. Effekten er gjerne begrenset, og midlene kan ha uakseptable bivirkninger. Betablokker eller benzodiazepiner. Kan ev. brukes forebyggende før uttalte stressituasjoner. Behandling av palmar og aksillær hyperhidrose med oksybutynin kan være en alternativ behandling til kirurgi og bedrer livskvalitet(7). Potensielle bivirkninger omfatter bla. munntørrhet, tørre øyne og svimmelhet. Opptil 1/3 må avbryte behandlingen pga uakseptable bivirkninger(8). 4. Fjerdelinje behandling: Kirurgisk behandling

Oksybutynin (Dridase) og risiko for redusert kognitiv funksjon
Oksybutynin (på godkjenningsfritak) er et antikolinergikum med effekt på muskarinreseptor M1 og M3. Behandling med oksybutynin 2,5 mg x 2 i 1 uke deretter 5 mg x 2 har effekt på svetting, men en del pasienter får ikke-tolererbare antikolinerge bivirkninger. Flere studier gjort på pasienter med overaktiv blære syndrom behandlet med antikolinergika har vist økt forekomst av demenssykdom. Denne risikoen synes å øke med lengden på behandlingen. Det foreligger ingen studier utført på hyperhidrose slik at risikoen ved denne tilstanden er ikke avklart, men mange råder til forsiktighet ved bruk som et føre var-prinsipp(9).

RELIS har tidligere svar på økt risiko for kognitiv svikt/kognitive bivirkninger ved bruk av oksybutynin. Det er ikke avklart om oksybutynin kan øke risikoen for senere demensutvikling og det er ingen klar konklusjon om å unngå bruk av dette legemidlet hvis pasienten har behov for behandling. Det bør imidlertid foreligge en grundig vurdering av nytte og risiko(10). En oversiktsartikkel fra 2020, som inkluderer en nyere populasjonbasert, retrospektiv, matched kohortstudie med koblede administrative data. Studien sammenlignet risikoen for utvikling av demens ved bruk av antimuskarinerg medikasjon (oksybutynin, tolterodin, solifenacin, darifenacin, fesoterodin, trospium) med risikoen ved bruk av en beta-3-agonist (mirabegron) ved indikasjonen overaktiv blære (11,12). Det ble funnet økt risiko for utvikling av demens blant pasientene som brukte antimuskarinerge legemidler sammenlignet med beta-3 agonist (HR,1.23; 95% CI, 1.12–1.35). Menn og personer yngre enn 75 år hadde høyest risiko for utvikling av demens ved bruk av antikolinergika sammenlignet med beta-3 agonist. Imidlertid ble det ikke funnet signifikant forskjell mellom de ulike antikolinerge virkestoffene.

Databasen UpToDate angir oksybutynin som effektiv behandling ved primær fokal hyperhidrose. I den oppdaterte artikkelen fra 2024 oppgis at oksybutynin også har effekt ved primær generalisert hyperhidrose. Imidlertid angis det at det er behov for studier som bekrefter langtidseffekt av behandlingen og som ser på sikkerhet av antikolinergt legemiddel brukt ved denne indikasjonen(13 ). Generelt kan man si at høy antikolinerg belastning, dvs. kumulativ bruk av antikolinerge legemidler eller høye doser av legemidler med høy antikolinerg aktivitet kan medføre risiko for uheldige kognitive bivirkninger. Langvarig bruk kan også ha uheldigere effekter sammenlignet med korttidsbruk. Vi understreker at kjente antikolinerge CNS-bivirkninger av oksybutynin er nervøsitet, forvirring, søvnløshet andre bivirkninger er munntørrhet. Dersom pasientens hyperhidrose forverres ved stress eller nervøse tilstander kan disse ovenfornevnte bivirkningene forverre pasientens tilstand av hyperhidrose.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Håndsvette og ansiktsrødme. https://legehandboka.no/. Søkt 18.02.2025.
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Aksillær svette. https://legehandboka.no/. Søkt 18.02.2025.
  3. Hyperhidrose og rødming. Thoraxkirurgi - prioriteringsveileder - Helsebiblioteket. Søkt 18.02.2025.
  4. Streker M.Reuther T et al. Axillary hyperhidrosis--efficacy and tolerability of an aluminium chloride antiperspirant. Prospective evaluation on 20 patients with idiopathic axillary hyperhidrosis. Hautarzt. 2010 Feb;61(2):139-44. Søkt 18.02.2025.
  5. Lowe N. Glaser D et al. Botulinum toxin type A in the treatment of primary axillary hyperhidrosis: a 52-week multicenter double-blind, randomized, placebo-controlled study of efficacy and safety. J Am Acad Dermatol. 2007 Apr;56(4):604-11. Søkt 18.02.2025.
  6. Berthin C. Maillard H. Duration of Efficacy Increases with the Repetition of Botulinum Toxin A Injections in Primary Axillary Hyperhidrosis: A 15-year Study in 117 Patients. Acta Derm Venereol. 2019 Dec 1;99(13):1237-1240. Søkt 18.02.2025.
  7. Wolosker N. Campos J et al. A randomized placebo-controlled trial of oxybutynin for the initial treatment of palmar and axillary. hyperhidrosis. J Vasc Surg. 2012 Jun;55(6):1696-700. Søkt 19.02.2025.
  8. Nawrocki S. Cha J. The etiology, diagnosis, and management of hyperhidrosis: A comprehensive review: Therapeutic options. J Am Acad Dermatol. 2019 Sep;81(3):669-680. Søkt 19.02.2025.
  9. Norsk legemiddelhåndbok. T16.8.8.1 Hyperhidrose. https://www.legemiddelhandboka.no/. Søkt 19.02.2025.
  10. RELIS database 2021; spm.nr. 14043, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no). Søkt 19.02.2025.
  11. Chatterjee S et al. Anticholinergic medications and risk of dementia in older adults: Where are we now?Expert Opin Drug Saf. 2020; 19(10): 1251-1267.
  12. Welk B et al. Increased risk of dementia among patients with overactive bladder treated with an anticholinergic medication compared to a beta-3 agonist: a population-based cohort study. BJU Int. 2020;126(1):183-190.
  13. Smith CC. Primary focal hyperhidrosis. Version 27.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13.mai.2024).