Interaksjoner mellom legemidler og hydrolysert kollagen
Fråga: Noen pasienter bruker hydrolysert kollagen, for eksempel fra marine kilder som fiskeskinn, for osteoartritt eller andre leddproblemer. Farmasøyt spør om det egentlig er risiko for interaksjoner med legemidler når dette i praksis er peptider. Fra et biokjemisk perspektiv virker det som sannsynligheten er lav og mange pasienter angir effekt. Vil eventuelle interaksjoner være tilsvarende for høy-protein-dietter og/eller proteintilskudd? Av særlig interesse er mulige interaksjoner med abiraterone, prednisolon og goserelin.
Sammanfattning: Vi har ikke funnet at interaksjoner mellom kollagenpeptider og legemidler er undersøkt. Selv om interaksjonsrisiko ut fra teoretiske betraktninger kan synes liten, anbefaler vi generelt ikke inntak av kosttilskudd hos pasienter med alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, uten at dette er ordinert eller avtalt med lege.
Det er viktig å snakke med pasienter om utfordringer knyttet til kvalitet av og innhold i slike produkter, og at usikkerhet rundt kosttilskuddets potensielle rolle ved uønskede hendelser kan komplisere legenes vurdering av årsakssammenheng og kanskje også unødvendig det videre behandlingsforløpet. Færrest mulig potensielt forstyrrende ko-administrerte produkter vil være gunstig når man gjennomgår kompleks legemiddelbehandling ved alvorlig sykdom.
Svar: Hydrolysert kollagen/kollagenpeptider Hydrolysert kollagen, eller kollagenpeptider (gjennomsnittlig molekylvekt 3,3 kDa), produseres vanligvis via hydrolyse av kollagen til gelatin og deretter behandling med spesifikke proteinaser for å danne de korte peptidkjedene. Produkter kan ha varierende mengde av ulike peptider, mens noen kan være standardiserte med hensyn til spesifikke di- eller tripeptider. Det kan også være varierende mengder med udefinert restmateriale, avhengig av hvilken kollagenkilde som er brukt (1).
Ingen kjente farmakokinetiske interaksjoner med legemidler
Det er ingen kjente interaksjoner mellom legemidler og kollagenpeptider (1). Hvorvidt et eventuelt "restmateriale" i produktene kan påvirke opptak av per orale legemidler er vi ikke kjent med. Eventuelt restmaterialet vil nok i mange tilfeller antageligvis være stoffer som man uansett kan få i seg via maten.
Generelt anbefaler vi ikke inntak av kosttilskudd hos pasienter med alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, uten at dette er ordinert eller avtalt med lege, selv om interaksjonsrisiko ut fra teoretiske betraktninger synes liten (2). Dersom man ønsker å diskutere bruk av kosttilskudd med kollagenpeptider med pasient i kreftbehandling (som i dette tilfellet), kan det være nyttig å sammen med pasienten, snakke om følgende:
Kosttilskudd, kvalitet og sikkerhet
Er det mulig å vurdere kvaliteten til produktet? De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har ansvar for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer (2), men det er ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av kosttilskuddet, eller noen forhåndsgodkjenning slik det er for legemidler.
Kosttilskudd som påstås å ha smertestillende effekter er blant de produktene som erfaringsmessig har høyere risiko for forurensning med / ulovlig tilsetning av legemidler eller andre udeklarerte stoffer (2). Dette gjelder spesielt produkter som selges via utenlandske nettsider (3). På bakgrunn av tilsyn og flere bekymringsmeldinger, skal Mattilsynet gjennomføre en tilsynskampanje i 2025 for å kontrollere kosttilskudd som markedsføres eller importeres til Norge for ulovlige stoffer (4). Dersom reklamen for et kosttilskudd lover kraftig og rask effekt eller pasienten selv opplever dette, er det grunn til å være skeptisk fordi kollagenpeptider i utgangspunktet ikke er forbindelser man forventer umiddelbare eller sterke effekter av (2).
Ved bivirkninger - er det legemidlene, kosttilskuddet eller kombinasjonen?
Kollagenpeptider alene er vanligvis godt tolerert med få bivirkninger. Tilfeller av kvalme, dyspepsi, diaré og flatulens er rapportert, men sjeldent (1). Om følsomheten for bivirkninger kan øke ved kombinasjon med legemidler som benyttes i kreftbehandling eller hos en kreftsyk pasient, er vanskelig å forutsi.
Utfordringen oppstår i det øyeblikket pasienten får en bivirkninger/uønskede reaksjoner under behandlingen og en årsakssammenheng skal vurderes og eventuelle tiltak må igangsettes. Erfaringsmessig vil det da alltid være en usikkerhet rundt kosttilskuddets potensielle rolle fordi det er så mange faktorer som man ikke helt har kontroll på når det gjelder slike produkter. Dette kan i verste fall komplisere behandlingsforløpet til pasienten. Vår vurdering er at færrest mulig potensielt forstyrrende ko-administrerte produkter vil være gunstig når man gjennomgår kompleks legemiddelbehandling ved alvorlig sykdom.
Kreftforeningen omtaler kosthold ved kreft, og fremhever at ekstreme dietter, inkludert høyproteindietter, generelt ikke anbefales uten veiledning fra helsepersonell. Når det gjelder kosthold ved kreft, er det viktig å ha et balansert og variert kosthold som dekker kroppens behov for næringsstoffer (5).
Referenser:- Natural Medicines. Collagen peptides. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 14. februar 2025).
- Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.
- Mattilsynet. Råd ved kjøp av kosttilskott på nett. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/kosttilskott/rad-ved-kjop-av-kosttilskott-pa-nett (Publisert: 5. oktober 2023).
- Mattilsynet. Nasjonal tilsynskampanje kosttilskot 2025. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/kosttilskott/nasjonal-tilsynskampanje-kosttilskot-2025 (Publisert: 10 mars 2025).
- Kreftforeningen. Hva bør du spise når du har kreft? https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/kosthold-ved-kreft/hva-bor-du-spise-nar-du-har-kreft/ (Sist oppdatert: 2. april 2025).