Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Effekt og sikkerhet av medisiner mot hårtap hos kvinner



Fråga: Lege har en pasient i 40-årene med kvinnelig hårtap som har fått forskrevet minoxidil 2,5 mg og finasterid av annen lege. På grunn av manglende effekt av finasterid har hun byttet til dutasterid. Denne pasienten ønsker ikke flere barn, men det er kjent at noen av legemidlene som brukes mot kvinnelig hårtap er teratogene. Legen lurer derfor på hva som er kjent rundt effekt og sikkerhet på disse medisiner hos kvinner for denne indikasjonen.

Sammanfattning: Topikal behandling med minoksidil er anbefalt førstevalg i behandling av kvinnelig hårtap grunnet best dokumentasjon på effekt og at det tolereres relativt godt.

Finasterid, dutasterid, spironlakton og cyproteronacetat er eksempler på behandling som er brukt mot kvinnelig hårtap, men uten godkjent indikasjon i Norge*. Det foreligger begrenset dokumentasjon på effekt og sikkerhet ved bruk av disse mot kvinnelig hårtap, og i studier er det ikke sett bedre effekt enn placebo. Det er rapportert om flere seksuelle og hormonelle bivirkninger bivirkninger ved bruk av disse legemidlene. For finasterid er det også rapportert om flere bivirkninger etter seponering.

*Ved forskrivning av legemidler uten godkjent indikasjon påtar forskrivende lege seg et særlig ansvar overfor pasienten og må utvise særlig aktsomhet med hensyn til legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt.

Svar: Minoksidil liniment

Minoksidil liniment 5 % har indikasjon mot arvelig håravfall hos kvinner og menn (1). Ingen preparater med minoksidil tabletter har markedsføringstillatelse i Norge, men kan søkes om å fås på godkjenningsfritak. Forskrivende lege påtar seg da et særlig ansvar overfor pasienten og må utvise særlig aktsomhet med hensyn til legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt (2).

Anbefalt førstevalg ved behandling av kvinnelig hårtap

Minoxidil virker stimulerende på hårveksten ved å forlenge vekstfasen og øke tykkelsen på håret (3). Lokal behandling med minoksidil er ifølge flere kilder den sikreste og mest effektive behandlingen av androgenetisk alopeci (3-5). En gjennomgang av Cochrane fra 2016 konkluderte med at minoksidil er mer effektiv enn placebo, men med moderat eller lav kvalitet på evidens (5). Topikal behandling med minoxidil anbefales derfor som førstevalg ved behandling. Kombinasjon med et oralt antiandrogent legemiddel kan eventuelt forsøkes, men tilleggsgevinsten av et slikt legemiddel har begrenset dokumentasjon (4).

Ifølge produsenten er responsen på behandling med minoksidil liniment individuell, og det kan ta opptil åtte måneder for kvinner å oppnå best mulig resultat. Håravfall har vist seg å opphøre hos 4 av 5 pasienter, og større eller mindre grad av ny hårvekst er påvist hos gjennomsnittlig 6 av 10 pasienter (1).

Tolereres stort sett godt

I de første to til åtte ukene med minoksidilbehandling forekommer det ofte håravfall, noe som sannsynligvis skyldes at telogenhår frigjøres når hårsekkene stimuleres til å gå fra telogen- til anagenfasen. Potensielle lokale bivirkninger av minoksidil inkluderer kløe i hodebunnen, flassing og økt hårvekst i ansiktet (4,5).

Finasterid

Finasterid er en selektiv 5-alfa-reduktaseinhibitor som hemmer omdannelsen av testosteron til det mer potente androgenet dihydrotestosteron. Finasterid tabletter er i Norge kun godkjent i styrken 5 mg, og har ikke androgent håravfall som godkjent indikasjon (6). I eksempelvis Sverige er finasterid 1 mg godkjent for behandling av tidlige faser av androgent håravfall hos menn mellom 18-41 års alder (7).

Usikker effekt mot kvinnelig hårtap

Det foreligger få studier som har sett på finasterids effekt og sikkerhet i behandling av kvinnelig hårtap (4). Finasterids effekt mot kvinnelig hårtap er usikker, selv hos kvinner med hyperandregonisme (3,4). Finasterid har ikke vist å ha effekt hos postmenopausale kvinner (3). En gjennomgang av Cochrane fra 2016 konkluderte med at det var ingen effekt av finasterid utover placebo, men med lav kvalitet på evidens (5).

En placebokontrollert, randomisert studie som fulgte 137 postmenopausale pasienter med FPHL og normale serumandrogennivåer over ett år, fant at behandling med finasterid 1 mg per dag ikke så ut til å ha noen effekt. Resultatene fra noen studier uten kontrollgrupper hvor pasientene benyttet høyere doser av finasterid (2,5 eller 5 mg per dag), har imidlertid sett at finasterid kan være til nytte for noen pasienter uten hyperandrogenisme (4).

Bruk hos fertile kvinner og menn

På grunn av finasterids virkningsmekanisme er det en mulighet for at legemiddelet kan forårsake misdannelser av ytre genitalia hos guttefostre dersom det brukes av gravide. Finasterid er derfor kontraindisert til bruk hos kvinner som er eller som kan være gravide. Ved bruk hos fertile kvinner er det derfor viktig at det benyttes sikker prevensjon under hele behandlingsperioden. Hos menn er det etter markedsføring blitt rapportert om infertilitet og/eller dårlig sædkvalitet, men frekvensen av disse bivirkningene er ikke kjent (8).

Redusert libido, vanlig bivirkning

Finasterid tolereres ifølge en kilde vanligvis godt hos kvinnelige pasienter (4). Hos mannlige pasienter er det rapportert om redusert libido og hevelse eller ømhet i brystene (4). Seksuelle bivirkninger som redusert libido, erektil dysfunksjon og ejakulasjonsforstyrrelser (inkludert redusert mengde ejakulat) er kjente bivirkninger av finasterid (9). Flere kasuistikker har beskrevet en negativ effekt på sædkonsentrasjon, men med normalisering eller bedring etter seponering (8). Nedsatt libido som fortsatte etter seponering av legemidlet er også rapportert, men med ukjent frekvens (9).

Post-Finasteride Syndrome (PFS)

Ved behandling med finasterid er det viktig å være oppmerksom på at det har vært rapportert om en vedvarende seksuell dysfunksjon etter seponering. Det omtales gjerne som «Post-Finasteride Syndrome (PFS)». PFS er et dårlig definert og omdiskutert syndrom, og det finnes relativt lite kunnskap om dette. Det er en samlebetegnelse av antatte bivirkninger knyttet til bruk av finasterid som pågår etter seponering og inkluderer vedvarende seksuelle, psykiske og fysiske bivirkninger, som for eksempel redusert libido, nummenhet i seksualorganer, kronisk utmattelse, tinnitus, depresjon og angst (9).

PFS er ikke anerkjent som en egen bivirkningsterm, og det foreligger derfor ikke noen kjent frekvens for forekomst av dette. Det finnes rapporter på menn som skal ha hatt seksuelle bivirkninger i lang tid (måneder, år) etter seponering. Hvorvidt det faktisk var en sikker årsakssammenheng mellom dette og bruk av finasterid er imidlertid ikke fullt ut klarlagt (9).

Dutasterid

Dutasterid har heller ikke androgent håravfall som godkjent indikasjon i Norge (10). Dutasterid er en type 1- og type 2-5-alfa-reduktasehemmer som er mer potent enn finasterid (11). Dutasterid omtales i liten grad i litteraturen vi har undersøkt om behandling av kvinnelig hårtap (4). For mannlig hårtap angir UpToDate at pasienter som responderer dårlig på peroral finasterid, kan forsøke peroral dutasterid som et alternativ (11).

En kasusrapport beskriver et tilfelle med en 46-år gammel kvinnelig pasient med androgen alopeci, som ikke hadde tilfredsstillende effekt av minoksidil eller finasterid. Kvinnen hadde imidlertid signifikant effekt etter 6 måneders behandling med dutasterid, og det ble ikke rapportert om bivirkninger (4). Bivirkninger av dutasterid ligner en del på de som er rapportert for finasterid, og de vanligste er impotens, endret (nedsatt) libido, ejakulasjonsforstyrrelser og brystsykdommer (10,11).

Spironolakton

Spironolakton har indikasjon mot ødem og hypertensjon, og bruk mot androgenetisk hårtap er utenfor godkjent indikasjon i Norge (12). Spironolakton virker antiandrogent, og hemmer androgen (aldosterons) reseptorbinding og testosteronproduksjon (13).

Spironolakton er et av de mest foreskrevne legemidlene mot kvinnelig hårtap i USA. Datagrunnlaget er likevel ikke stort for slik bruk (5). Studier har vist at spironolakton kan være effektivt for behandling av kvinnelig hårtap, enten alene eller i kombinasjon med andre behandlinger. I en studie med 79 pasienter forbedret eller opprettholdt alle pasientene sin hårstatus etter minst seks måneders bruk av spironolakton. En annen studie med 80 pasienter viste ingen signifikant forskjell mellom spironolakton og cyproteronacetat. Etter behandling i minst ett år fikk 44 % av pasientene gjenvekst av hår, 44 % opplevde ingen endring, og 12 % hadde fortsatt hårtap (4).

Vanlige bivirkninger som er rapportert for spironolakton er blant annet hodepine, gynekomasti, uregelmessige menstruasjoner, amenoré, postmenopausale blødninger og impotens (12). I tillegg anbefales det på grunn av spironolaktons virkning å følge med på blodtrykk og elektrolytter, spesielt i de første ukene eller månedene, og monitorering av kalium for kvinner over 45 år og andre pasienter med økt risiko for hyperkalemi (13). Det er en teoretisk risiko for at spironolakton kan føre til feminisering av guttefoster, derfor bør ikke legemidlet brukes under graviditet (4).

Cyproteron

Cyproteronacetat er et hormonpreparat med antiandrogen effekt og har ikke indikasjon mot kvinnelig hårtap i Norge (14). Effekten av cyproteronacetat ved kvinnelig hårtap er vanskelig å vurdere, siden studier har brukt ulike behandlingsregimer og har gitt varierende resultater. En studie fant at behandling med minoksidil var mer effektivt mot kvinnelig hårtap enn behandling med cyproteronacetat. Den randomiserte studien inkluderte 66 pasienter og fulgte pasientene over ett år (4).

Cyproteronacetat kan gi bivirkninger som uregelmessig menstruasjon, vektøkning, ømme bryster, redusert libido, depresjon og kvalme, og bør ikke brukes under graviditet (4,5).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Recrea Forte 5%. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 30. april 2025)
  2. Felleskatalogen. Legemiddelsøk: Minoksidil. https://www.felleskatalogen.no/ (Søk: 30. april 2025).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Hårtap hos kvinner (kvinnelig type hårtap). https://legehandboka.no/ (Sist endret: 13. april 2025).
  4. McMichael, A, editors. Female pattern hair loss (androgenetic alopecia in females): Management. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. desember 2024).
  5. Van Zuuren EJ, Fedorowicz Z, Schoones J. Interventions for female pattern hair loss. Cochrane Database Syst Rev 2016; :CD007628.
  6. Direktoratet for medisinske produkter (SPC) Proscar. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 21. august 2024).
  7. FASS. Produktresumé. Prosterid. www.fass.se (Sist oppdatert: 20. Februar 2025).
  8. RELIS database 2023; spm.nr. 16387, RELIS Vest. (www.relis.no)
  9. RELIS database 2024; spm.nr. 17156, RELIS Sør-Øst. www.relis.no)
  10. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Dutasteride Medical Valley. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 29. mars 2025).
  11. Donovan J, Goldstein BG et al. Male pattern hair loss (androgenetic alopecia in males): Management. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. juni 2025).
  12. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Spirix. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 10. juni 2025).
  13. Graber, E, Dellavalle RP et al. Acne vulgaris: Management of moderate to severe acne in adolescents and adults. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. august 2024).
  14. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Androcur. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 10. juni 2025).