Rituksimab og øyebivirkninger
Fråga: Farmasøyt ser at det i preparatomtaler med rituksimab under oftalmiske bivirkninger, angis synstap som svært sjeldent. Dersom en pasient opplever synstap av rituksimab, muligens pga. makulært ødem, er dette reversibelt? Indikasjonen for rituksimab er lymfom.
Sammanfattning: Etter markedsføring finnes noen rapporterte tilfeller der uveitt eller cystoid makulaødem har vært assosiert med rituksimab. Hvorvidt synstap, muligens pga. makulært ødem, er reversibelt er vanskelig å forutsi. En slik vurdering bør gjøres individuelt og av øyelege.
Svar: I norske preparatomtaler (SPC) for rituksimab står det at alvorlig synstap er sett i forbindelse med tegn og symptomer på kranial nevropati, som er en alvorlig nevrologisk komplikasjon. Makulært ødem eller relaterte bivirkninger til denne tilstanden er ikke nevnt (1a,b).
Mange ulike tilstander kan utløse makulært ødem (se referanse 2). En utløsende årsak kan være uveitt (2). Clinical Pharmacology nevner at autoimmune bivirkninger, inkludert uveitt, har vært rapportert for rituksimab etter markedsføring (3). Det vil si at det er en bivirkning som er meldt på mistanke uten at det nødvendigvis er dokumentert en årsakssammenheng.
Cystoid makulaødem (CME) og rituksimab
Micromedex nevner et kasus der en kvinne i 50-årene som fikk rituksimab for en IgG4-relatert sykdom, utviklet bilateralt cystoid makulaødem (CME) ca. to uker etter infusjon nr. to (4). Det finnes noen få publiserte tilfeller der CME har vært assosiert med bruk av rituksimab (5). Mekanismen er ikke kjent, men er foreslått å være relatert til en forbigående økning i cytokiner etter rituksimab-infusjonen og økt permeabilitet av retinale blodårer.
En pasient med SLE utviklet CME én måned etter den andre rituksimab-infusjonen. Pasienten fikk rituksimab for behandling av hematologiske komplikasjoner. Rituksimab ble seponert, og pasienten var fullstendig restituert innen fire uker uten annen behandling (5). En litteraturgjennomgang nevner seks andre rapporterte tilfeller (inkludert den fra Micromedex). Tiden til klinisk debut etter administrasjon av rituksimab varierte, fra timer etter infusjonen til seks uker. I de fleste tilfellene oppstod de kliniske manifestasjonene etter den andre dosen av rituksimab, og intraokulære kortikosteroider var den mest brukte behandlingen for fullstendig restitusjon. Rituksimab ble seponert hos alle pasientene unntatt i ett tilfelle, hvor pasienten, til tross for gjeninnføring av rituksimab, ikke opplevde tilbakefall ved 19 måneders oppfølging. I de rapporterte tilfellene var tilstanden reversibel. Flere av pasienten fikk rituksimab mot autoimmun sykdom, og det kan derfor også være at underliggende sykdom kan ha hatt betydning for utvikling av tilstanden. Ingen av disse tilfellene hadde indikasjonen lymfom (5).
Hvor kraftig ødemet har vært eller er, bakenforliggende årsak, hvor lenge ødemet har vedvart og hvordan/i hvilket omfang nerven har blitt påvirket vil ha betydning for utfallet når det gjelder reversibilitet. Denne vurderingen må foretas av øyelege.
Referenser:- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) (a) MabThera, (b) Rixathon. https://www.legemiddelsok.no/ (Sett: 4. juni 2025).
- National Eye Institute. Macular Edema. https://www.nei.nih.gov/learn-about-eye-health/eye-conditions-and-diseases/macular-edema (Sist oppdatert: 29. november 2024).
- Clinical Pharmacology database. Rituximab. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 4. juni 2025).
- Micromedex® 2.0 (online). Rituximab (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. juni 2025).
- Lobo-Antuña V, Cherti-Afailal A at al. Rituximab-induced cystoid macular edema in a patient with systemic lupus erythematosus: A case report and literature review. Autoimmun Rev 2024; 23(7-8): 103588. doi: 10.1016/j.autrev.2024.103588.