Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


PCSK9-hemmer (Praluent) og virussykdomme



Fråga: Praluent hver 14. dag siden april 2024 etter hjerteinfarkt. 18. august i år akutt covid syk for første gang med positiv antigentest. Antigentest positiv også i dag. Tiligere covidvaksinert årlig. Sist gang høsten 2024. 18. august skulle også Praluent settes, men ble utsatt p.g.a høy feber de neste dager (40-40,5) og dårlig allmenntilstand. Spørsmålsstiller har vært i kontakt med Sanofi som ikke kan uttale seg konkret. Usikkert svar fra AI.

Spørsmålet er om man kan sette Praluent i et viralt sykdomsforløp som dette?
Hvis man skal vente, hvor lenge?
Hva avgjør hvor lenge man bør vente?

Sammanfattning: Utifra den informasjonen vi har tilgjengelig mener vi at behandling med PCSK9-hemmere som hovedregel kan fortsette under virussykdom, og kan gjenopptas umiddelbart etter gjennomgått sykdomsforløp dersom det ikke foreligger spesifikke kontraindikasjoner eller kliniske forhold som tilsier pause.

Svar: <i>PCSK9 (proproteinkonvertase subtilisin/kexin type 9) regulerer LDL-reseptor-homeostase </i> Det finnes begrenset, men relevant klinisk dokumentasjon om bruk av PCSK9-hemmere (som Praluent med virkestoffet alirokumab) under virussykdommer, inkludert COVID-19. En randomisert, placebokontrollert pilotstudie har undersøkt PCSK9-hemming under alvorlig COVID-19, og fant at behandling med PCSK9-hemmer (evolocumab) reduserte risikoen for død eller behov for intubasjon, samt ga lavere IL-6-nivåer sammenlignet med placebo. Effekten var størst hos pasienter med høy grad av inflammasjon ved inklusjon. Ifølge studien «PCSK9 Inhibition During the Inflammatory Stage of SARS-CoV-2 Infection» er intensiteten av inflammasjon under COVID-19 assosiert med dårligere prognose. PCSK9 (proproteinkonvertase subtilisin/kexin type 9) regulerer LDL-reseptor-homeostase og kan påvirke vaskulær inflammasjon og den inflammatoriske responsen ved COVID-19. PCSK9-hemming sammenlignet med placebo reduserte risikoen for død eller behov for intubasjon og dempet IL-6-nivåene hos pasienter med alvorlig COVID-19. Effekten var størst hos pasienter med høy inflammatorisk aktivitet ved inklusjon, noe som antyder at inflammasjonsgrad kan være avgjørende for terapeutisk respons (1).

<i>PCSK9-hemmere og reduksjon av sepsis</i> Det foreligger også en systematisk oversikt og meta-analyse som viser at PCSK9-hemmere ikke øker risikoen for sepsis eller alvorlige infeksjoner, inkludert alvorlige virale infeksjoner, sammenlignet med placebo. Målet med studien var å undersøke effekten av bruk av PCSK9-hemmere på forekomst av sepsis og andre alvorlige infeksjoner. Det var verken en gunstig eller skadelig sammenheng mellom PCSK9-hemmere og risiko for sepsis eller alvorlige infeksjoner. Disse funnene gir trygghet med hensyn til sikkerheten ved PCSK9-hemmere hos pasienter som er bekymret for infeksjonsrelaterte bivirkninger. FDA har godkjent alirocumab, evolocumab og inclisiran for bruk i USA (2).

<i>Eventuelle kontraindikasjoner mot bruk av PCSK9-hemmere under virussykdommer som COVID-19</i> Det foreligger ingen spesifikke kontraindikasjoner mot bruk av PCSK9-hemmere under virussykdommer som COVID-19, utover generelle kontraindikasjoner som alvorlig hypersensitivitet mot virkestoffet (2). <i>Forverring av sykdomsforløp ved bruk aav PCSK9-hemmere</i> Det er ikke dokumentert økt risiko for alvorlige infeksjoner eller forverring av sykdomsforløpet ved bruk av PCSK9-hemmere under akutt virussykdom (2).

<i> Hva er de generelle synspunktene på statiner og PCSK9-hemmeres rolle ved koronavirus sykdom</i> Det anbefales at lipidbehandling ikke seponeres rutinemessig ved COVID-19, med mindre det foreligger klare medisinske grunner. FDA har godkjent Praluent (alirokumab) for bruk ved hyperlipidemi og kardiovaskulær risikoreduksjon i USA. Statiner og PCSK9-hemmere har potensielle antivirale og immunmodulerende effekter ved COVID-19. Statiner kan hemme SARS-CoV-2s hovedprotease og oppregulere ACE2, samt forstyrre lipid rafts og dermed hindre virusets celleinvasjon og replikasjon. PCSK9-hemmere påvirker LDL-reseptor-homeostase og kan redusere vaskulær inflammasjon og den inflammatoriske responsen ved COVID-19. Begge legemiddelgrupper kan beskytte mot komplikasjoner som ARDS og cytokinstorm, og har gunstige effekter på endotel, trombose og rytmeforstyrrelser. Dosering av statiner og PCSK9-hemmere bør følge vanlige retningslinjer for kardiovaskulær risikoreduksjon, da det ikke foreligger spesifikke COVID-19-relaterte doseringsanbefalinger i litteraturen (3).

<i>Andre relevante studier</i> Følgende studier nedenfor legges ved dersom spørsmålstiller ønsker å fordype seg ytterligere i litteraturen.

Adjunctive Statin Therapy in Patients with Covid-19: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38866303. Statins in hospitalized COVID-19 patients: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37254831.


Statin use and mortality in COVID-19 patients: Updated systematic review and meta-analysis. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34243953.

Statin use and clinical outcomes in patients with COVID-19: An updated systematic review and meta-analysis. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33541927.

Adjunctive therapy with lipid-lowering agents in COVID-19: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37158917.

COVID-19: Direct and Indirect Mechanisms of Statins. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33920709.
The Potential Impact of Statins in the Treatment of Patients with COVID-19 Infection. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35132599.

Managing hyperlipidaemia in patients with COVID-19 and during its pandemic: An expert panel position statement from HEART UK. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33045618. The impact of atherosclerotic cardiovascular disease, dyslipidaemia and lipid lowering therapy on Coronavirus disease 2019 outcomes: an examination of the available evidence. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34116544.

Referenser:
  1. Navarese E. Podhajski P et al. PCSK9 Inhibition During the Inflammatory Stage of SARS-CoV-2 Infection. J Am Coll Cardiol. 2023 Jan 24;81(3):224-234. Søkt 01.09.2025
  2. Zhou Z. Zhang W et al. The Association Between PCSK9 Inhibitor Use and Sepsis: A Systematic Review and Meta-Analysis of 20 Double-Blind, Randomized, Placebo-Controlled Trials. Am J Med. 2023 Jun;136(6):558-567. Søkt 01.09.2025.
  3. Barkas F.Milionis H et al. Statins and PCSK9 inhibitors: What is their role in coronavirus disease 2019?. Med Hypotheses. 2021 Jan:146:110452. Søkt 05.09.2025.