Kumelkallergi hos barn og bruk av tabletter med laktose hos ammende mor
Fråga: Lege har en pasient som ammer og som har stoffskifte problem og allergi og migrene. Sønnen hennes har fått blodig avføring som barnelegen mener kumelk allergi. Hun skal ha kumelkfritt diett. Må hun kutte ut evt. bytte medisinene sine, dvs. Levaxin (levotyroksin), sumatriptan og loratadin?
Svar: VURDERING Vår vurdering er at det ikke er behov for å bytte ut eller seponere Levaxin, sumatriptan eller loratadin hos en ammende kvinne som følger kumelkfri diett grunnet mistenkt kumelkallergi hos barnet. Innholdet av melkeproteiner i laktosen i disse legemidlene er i så fall så begrenset at det neppe innebærer klinisk relevant risiko for å utløse allergiske symptomer via morsmelk.
Allergi utløses av melkeprotein, ikke laktose
Flere tabletter, inkludert Levaxin, sumatriptan og loratadin, inneholder laktose (melkesukker) som hjelpestoff. Laktose er fremstilt fra kumelk, men blir i produksjonsprosessen renset for melkeproteiner. Siden allergiske reaksjoner ved kumelkallergi utløses av melkeprotein – ikke av laktose – er det ikke grunn til å tenke at laktose i mors tabletter skal utløse kumelkallergi hos barnet via morsmelken. Vi har imidlertid ikke funnet informasjon som spesifikt omtaler denne situasjonen, sannsynligvis fordi det ikke anses som sannsynlig at mors bruk av slike tabletter kan utløse allergi hos barnet.
Laktosen er renset for melkeprotein
Ifølge en oversiktsartikkel publisert i Journal of Allergy and Clinical Immunology og vurderinger fra Specialist Pharmacy Service (SPS) omtales farmasøytisk laktose som melkebasert sukker som gjennomgår en grundig rensingsprosess, og som i praksis anses som fri for kontaminerende melkeproteiner (1,2). SPS beskriver at laktosen fremstilles fra skummet melk som først koaguleres, før melkeproteinene filtreres ut. Denne fremstillingsprosessen regnes som effektiv, og produktinformasjon for legemidler som inneholder laktose inneholder vanligvis verken advarsler eller kontraindikasjoner ved kumelkallergi (2).
Laktose i seg selv medførte ikke reaksjon hos barn med kumelkallergi
I en studie av barn (n=24) med dokumentert kumelkallergi, reagerte barna verken på hudtesting eller inntak av farmasøytisk laktose (3). Proteinanalyser (immunoblotting) påviste heller ikke melkeproteiner i laktoseprøvene. Selv om det i sjeldne tilfeller er rapportert om kontaminasjon av laktose med melkeproteiner, tyder disse funnene på at eksponering for melkeprotein via mors inntak av laktoseholdige tabletter, og eventuell overgang i morsmelk, i praksis vil innebære en enda lavere risiko.
Tidligere vurdering fra RAAO (4) Vi nevner også at vår vurdering er i samsvar med tidligere vurdering av Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) ved Oslo universitetssykehus. Det tidligere tilfellet i 2020 gjaldt også inntak av tabletter med laktose hos en ammende som skulle ha kumelkfri diett på grunn av kumelkallergi hos barnet.
Referenser:- Kelso JM. Potential food allergens in medications. J Allergy Clin Immunol 2014;133(6):1509-18.
- SPS (Specialist Pharmacy Service). Assessing the clinical impact of lactose in medicines. https://www.sps.nhs.uk/ (Oppdatert: 1. april 2025).
- Fiocchi A, Restani P et al. Clinical tolerance to lactose in children with cow's milk allergy. Pediatrics 2003; 112(2): 359-62.
- RAAO, Oslo universitetssykehus HF, pers.medd. 24. mars 2020.