NSAIDs ved idrettsskader

Fråga: Et senter for idrettshelse ønsker en litteraturgjennomgang for å se om det har tilkommet ny kunnskap om bruk av NSAIDs ved idrettsskader. RELIS gjennomgikk for 6 år siden en tilsvarende problemstilling, med saksnr. 11270 (kan søkes i vår database). Senteret har utøvere i alle aldre men flest tenåringer.

Svar: Oppsummering - NSAIDs ved akutte skader i idrett

• Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvorvidt NSAIDs har positiv eller negativ påvirkning på tilheling av skader i ligament, sener eller muskler.
• PRICE er den viktigste behandlingen i akuttfasen
• Det kan være aktuelt med kortvarig behandling (noen få dager) med et NSAID for å redusere akutt smerte, begrense symptomer og tilrettelegge for aktiv rehabilitering hos pasienter med betydelig smerte, hevelse og inflammasjon etter akutte bløtdelsskader
• Bruk av NSAIDs medfører risiko for både gastrointestinale, renale og kardiovaskulære bivirkninger. Unødvendig bruk både på individ- og gruppenivå bør derfor unngås
• Paracetamol kan i mange tilfeller være et bedre valg som smertestillende enn NSAIDs, da paracetamol kan gi god smertelindrende effekt og har en gunstigere bivirkningsprofil
• Topikale NSAIDs på hudnære strukturer gir mindre systemisk opptak enn perorale midler og kan være et godt valg når NSAIDs vurderes brukt som smertelindring
• Ved all bruk av smertestillende og betennelsesdempende medisiner gjelder det å bruke lavest mulige effektive dose over kortest mulig tid

Bakgrunn
NSAIDs virker ved å hemme cyklooksygenase (COX)-enzymer reversibelt, noe som kan redusere smerte og inflammasjon. Imidlertid er systemiske NSAIDs forbundet med vanlige og potensielt alvorlige bivirkninger som dyspepsi, magesmerter, kvalme/oppkast, gastrointestinal blødning og nefrotoksisitet. Bivirkninger forekommer oftere hos pasienter med komorbiditeter eller ved langvarig bruk (1).

Effekt av NSAIDs til behandling av akutte skader i ligament, sener eller muskler
Enkelte dyrestudier har antydet en teoretisk negativ effekt av enkelte NSAIDs på tilheling etter sene- og ligamentskader men studier på mennesker gir ikke grunnlag for å si at NSAIDs har negative effekter (2).

En systematisk oversikt og meta-analyse undersøkte effekten av NSAIDs på tilheling mellom sene og ben. Tretten studier (tre kliniske og ti basalfaglige) ble inkludert i analysen. Forfatterne konkluderte med at nåværende litteratur ikke gir tilstrekkelig evidens verken for eller imot bruk av NSAIDs etter akutt skade eller kirurgisk reparasjon av sene–ben-overgangen (3).

Et Cochrane-review publiseret i 2015, som vi omtalte i vårt svar fra 2019, ble oppdatert i 2020. Oppsummeringsstudien inkluderte 20 studier, med 3305 deltakere. Tre av studiene inkluderte kun barn. De øvrige inkluderte hovedsakelig unge voksne og omtrent 60 % var menn. Forfatterne konkluderte som i 2015 med at det ikke foreligger dokumentasjon for at NSAIDs har bedre effekt enn paracetamol ved akutte bløtdelsskader når det gjelder smertelindring, redusert hevelse eller gjenvunnet funksjonsnivå. Forfatterne påpeker at det behøves mer og bedre dokumentasjon om NSAID påvirker tid til tilbakevending til funksjon og uønskede bivirkninger for alle aldersgrupper (4).

Topikal NSAID som smertelindring
Flere kilder vurderer det som sannsynlig at topikal behandling med NSAID (gel med ibuprofen, diklofenak eller ketoprofen) hos voksne er vist å ha smertestillende effekter som er sammenliknbare med systemisk behandling ved akutte skader i overflatiske/ hudnære muskel-/skjelettstrukturer (5-7).

En nylig publisert kanadisk oppsummeringsartikkel konkluderer med at det er svært begrenset evidens for bruk av topikale NSAIDs hos barn (kun 3 studier møtte inklusjonskriteriene). Ifølge forfatterne kan topikale NSAIDs være et alternativ ved akutte muskel- og skjelettsmerter hos barn. Topikale formuleringer gir høyere konsentrasjon i lokalt vev enn perorale NSAIDs, men med 10–15 % systemisk absorpsjon. De tolereres bedre enn perorale NSAIDs, med lavere risiko for systemiske bivirkninger. Forfatterne påpeker at høykvalitets randomisert-kontrollerte studier behøves for å kunne vurdere effekt og sikkerhet ved topikale NSAIDs hos barn (1).

Det kan være aktuelt med kortvarig smertestillende behandling med NSAIDs
PRICE er den viktigste behandlingen i akuttfasen (8). Det kan være aktuelt med kortvarig behandling (noen få dager) med NSAIDs for å begrense smerte og tilrettelegge for aktiv rehabilitering i tilfeller med betydelig smerte, hevelse og inflammasjon etter akutte bløtdelsskader.

Studier har vist at NSAIDs har god og opioidsparende smertestillende effekt ved akutte smertefulle tilstander (9). En nylig publisert systematisk oversikt og meta-analyse av 41 studier (n=4935) viste at NSAIDs er blant de mest effektive farmakologiske valgene ved ulike former for sterke akutte smerter hos barn, og kortvarig bruk syntes ikke å gi økt risiko for gastrointestinale bivirkninger sammenliknet med placebo (10).

Bivirkninger
NSAIDs har en rekke potensielt alvorlige bivirkninger, først og fremst gastrointestinale, kardiovaskulære og renale, som i noen tilfeller har vært fatale. NSAIDs kan i sjeldne tilfeller gi sentralnervøse bivirkninger, allergiske reaksjoner, ovulasjonsforstyrrelser, hudbivirkninger og utløse astmaforverringer. I tillegg gir COX-1-hemmende NSAIDs økt blødningsrisiko (2). Studier tyder på at bivirkninger av NSAIDs også er hyppige blant barn (9).

Når det gjelder yngre, friske idrettsutøvere, er det viktig å være oppmerksom på at systemiske NSAIDs medfører risiko for ubehagelige og potensielt alvorlige bivirkninger som dyspepsi, magesmerter, kvalme/oppkast, gastrointestinal blødning og nefrotoksisitet, som kan oppstå etter relativt kort tids bruk. Vi er også bekymret for kardiovaskulære effekter ved hyppig og/eller langvarig bruk. Bivirkninger forekommer oftere hos pasienter med komorbiditeter eller ved langvarig bruk (1,2)

NSAIDs ved brudd
I en norsk artikkel fra 2006 skriver forfatterne at generelt gis ikke NSAIDs ved frakturer hvor det anses å være fare for forsinket beintilheling eller utvikling av pseudartrose (9). Et oppdatert søk viser at enkelte studier har antydet at NSAIDs kan forstyrre bentilheling ved å hemme prostaglandinsyntesen, noe som potensielt kan føre til forsinket tilheling eller manglende tilheling av brudd, men flere andre studier har ikke funnet en slik sammenheng (11). En årsakssammenheng er ikke påvist (2, 11). Forfatterne bak to artikler i det amerikanske oppslagsverket UpToDate skriver at de ikke fraråder å bruke NSAIDs som smertelindring hos pasienter med brudd siden risikoen for redusert tilheling/nonunion vurderes som ikke avklart eller svært lav (2, 12).

Effekter på lang sikt
I en oversiktsartikkel fra 2018 ble det funnet to små studier der langsiktige effekter er undersøkt hos friske unge personer, og forfatterne oppgir at det er for lite data til å trekke noen konklusjoner (13). Ved oppdatert søk har vi ikke funnet ny informasjon om langsiktige effekter. Det gjenstår å se om kronisk bruk av NSAIDs faktisk gir bedre eller dårligere idrettsprestasjoner, redusert tilheling av skade eller hyppigere skader. Flere gode studier må til for å forstå implikasjonene av bruk av smertestillende hos idrettsutøvere.

Referenser:

1. Alaimo DF, Al Masri M et al. Topical non-steroidal anti-inflammatory drug use for pediatric acute musculoskeletal pain: a scoping review. CJEM. 2025 Sep 15.
2. Solomon DH. Nonselective NSAIDs: Overview of adverse effects. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no (Sist oppdatert: 4. september 2025).
3. Duchman KR, Lemmex DB et al. The Effect of Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs on Tendon-to-Bone Healing: A Systematic Review with Subgroup Meta-Analysis. Iowa Orthop J. 2019;39(1):107-119.
4. Jones P, Lamdin R et al. Oral non-steroidal anti-inflammatory drugs versus other oral analgesic agents for acute soft tissue injury. Cochrane Database Syst Rev. 2020 Aug 12;8(8):CD007789.
5. Norsk elektronisk legehåndbok. M01A - Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, eksklusive steroider (NSAIDs). https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 3. juli 2017).
6. Derry S, Moore RA et al. Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Jun 11;2015(6):CD007402.
7. Qaseem A, McLean RM et al; Clinical Guidelines Committee of the American College of Physicians; Commission on Health of the Public and Science of the American Academy of Family Physicians; Cooney TG, Forciea MA et al. Nonpharmacologic and Pharmacologic Management of Acute Pain From Non-Low Back, Musculoskeletal Injuries in Adults: A Clinical Guideline From the American College of Physicians and American Academy of Family Physicians. Ann Intern Med. 2020 Nov 3;173(9):739-748.
8. Select Issues in Pain Management for the Youth and Adolescent Athlete. Med Sci Sports Exerc. 2020 Sep;52(9):2037-2046.
9. Reikvam Å, Hexeberg S et al. Klinisk bruk av COX-hemmer – en konsensus. Tidsskr Nor Lægeforen2006; 126: 591-5.
10. Olejnik L, Lima JP et al. Pharmacologic Management of Acute Pain in Children: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. JAMA Pediatr. 2025 Apr 1;179(4):407-417.
11. Chuang PY, Yang TY et al. Do NSAIDs affect bone healing rate, delay union, or cause non-union: an updated systematic review and meta-analysis. Front Endocrinol (Lausanne). 2024 Sep 10;15:1428240.
12. Derby R, Beutler A. General principles of acute fracture management. Version 26.0. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no (Sist oppdatert: 15. september 2025).
13. Lundberg TR, Howatson G. Analgesic and anti-inflammatory drugs in sports: implications for exercise performance and training adaptations. Scand J Med Sci Sports. 2018;28:2252-62.