Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Uventet legemiddelrespons på Aduvanz ved ADHD



Fråga: En lege har en pasient med ADHD som behandles med Aduvanz som opplever at virkningen er raskt innsettende, ubehagelig kraftig og kortvarig. Pasienten sier at tidligere erfaring med Attentin (ikke forskrevet av lege) er ulik, hvor denne effekten beskrives som en jevnere og mer langvarig virkning.

Normalt sett skal lisdeksamfetamin gi en jevnere og mer langvarig respons enn deksamfetamin, derfor lurer legen på om det finnes aktuelle laboratorieprøver (for eksempel genetiske analyser) som kan bidra til forståelse for hva som ligger bak denne ulike legemiddelresponsen?

Svar: Saken diskuteres på telefon og oppsummeres her i korte trekk.

Vanligvis forventer man at lisdeksamfetamin har lenger virkningstid enn deksamfetamin, da lisdeksamfetamin er et prodrug som først må omdannes til deksamfetamin for å kunne gi effekt. Preparatomtalen til Aduvanz (lisdeksamfetamin) viser til kliniske studier med barn og voksne som fant at ved daglig bruk dosert x1 så vedvarte effekten i 14 timer hos voksne og 13 timer hos barn (1).

Likevel vet man at legemiddelrespons kan variere mellom individer av ulike individuelle årsaker, hvor noen av disse biologiske variablene kan kartlegges med laboratorieprøver.

Laboratorieprøver:
- Generelt så er serumkonsentrasjonsmåling et nyttig sted å begynne når et legemiddel ikke gir forventet respons. Ved å måle serumkonsentrasjon av lisdeksamfetamin eller deksamfetamin (serum amfetamin) kan man finne ut om legemiddelkonsentrasjonen ligger i forventet område ved bruk av terapeutiske doser hos voksne, når prøven er tatt 4-8 timer etter siste medikamentinntak. Man kan ikke slutte fra serumkonsentrasjon til forventet grad av effekt direkte, men prøven kan brukes til å avdekke avvikende farmakokinetikk, og manglende medikamentetterlevelse. (2a, 3) - Farmakogenetikk er ikke kjent klinisk relevant for lisdeksamfetamin eller deksamfetamin ifølge CypInfo. Når man snakker om relevans i denne sammenheng mener man klinisk betydning i praksis, altså at det er vist at en spesifikk genotype ikke bare er involvert på et tidspunkt i metabolismen - men at den forventes å være av avgjørende betydning for effekt og risiko for bivirkninger (4). - Det er viktig å huske at farmakogenetikk uansett bare utgjør en del av et større bilde for den enkelte hvor legemiddelresponsen også avhenger av andre individuelle faktorer som for eksempel kjønn, alder, organfunksjon, sykdomshistorie, varighet på behandling, og bruk av andre legemidler (2b, 4). - Helsebibliotekets retningslinjer for legemiddelbehandling av ADHD har ingen konkrete anbefalinger for rutineanalyser når effekt av legemiddelbehandling oppleves som kortvarig. Ved manglende eller redusert effekt av behandling poengterer de bare at man må sikre at legemiddelet blir tatt som avtalt med lege, hvor de begrunner det med at flere studier har vist at noen pasienter bruker sentralstimulerende legemidler annerledes enn det som er forskrevet (5).

Uavhengig av årsak så må valg av legemiddel i legemiddelbehandling av ADHD uansett gjøres etter en vurdering av individuell effekt og bivirkningsprofil, og på bakgrunn av dette beslutte behov for dosejustering, medikamentbytte eller avslutning av legemiddelbehandling (5).

Spørsmålsstiller tilsendes følgende RELIS-nettsak: Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter - RELIS (6).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Aduvanz KAPSLER. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. august 2025).
  2. Norsk legemiddelhåndbok. a) G16 Analyser av farmakologiske substanser og farmakogenetikk. b) G11 Legemiddelbehandling i persontilpasset medisin. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 5. november 2024).
  3. Metodebok. Laboratorietjenester (OUS). Amfetamin (serum). https://metodebok.no/ (Sist oppdatert 5. juli 2023).
  4. CypInfo. Fortolkningsverktøy, Legemidler ved ADHD. https://cypinfo.no/terapi (Sett: 5. November 2025)
  5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig veileder. ADHD. 2.4. Legemiddelbehandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ (Sist oppdatert: 1. april 2022).
  6. Holmen LB, Jahnsen JA. Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter. https://relis.no/artikler/27934/ (Publisert 30. november 2017).