Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Isotretinoin og kondromalasi



Fråga: Pasient i midten av 30-årene har fått behandling med isotretinoin grunnet arrdannende akne. Han har totalt fått 4-5 kurer, med første kur for ca. 20 år siden og siste kur for ca. 5 år siden. Nå har pasienten fått påvist kondromalasi i kne. Det er behov for ny kur med isotretinoin, men det reises spørsmål om isotretinoin kan ha sammenheng med kondromalasi. Isotretinoin påvirker bruskcellers aktivitet og produksjon av brusk slik at denne blir redusert. Kan RELIS vurdere om det kan anbefales bruk av isotretinoin ved brusksykdom? Eventuelt om det kan være en sammenheng med relativt mange kurer med isotretinoin og utvikling av chondromalasi hos pasienten.

Sammanfattning: Vi har ikke funnet konkrete anbefalinger eller kontraindikasjoner for bruk av isotretinoin ved brusksykdom i kliniske oppslagsverk, retningslinjer eller legemiddelmonografier. Litteraturen på området er begrenset.

Det er en teoretisk mulighet for at isotretinoin kan ha uheldig effekt på brusk hos voksne, men det foreligger lite dokumentasjon for dette i praksis og eventuell klinisk betydning er usikker. Forverring av knesmerter kan dog ikke utelukkes, da artralgi er en svært vanlig bivirkning av isotretinoin. Det er også noe evidens for at multiple kurer kan gi økt risiko for muskelskjelettbivirkninger. De vanligste bivirkningene, inkludert artralgi, går vanligvis raskt tilbake etter seponering.

Svar: Vi har ved søk i litteraturen (Pubmed), kliniske oppslagsverk/retningslinjer og legemiddelmonografier ikke funnet konkrete anbefalinger eller kontraindikasjoner for bruk av isotretinoin ved brusksykdom (1-12).

Isotretinoin og kjente bivirkninger på muskelsskjelettsysemet
Isotretinoininduserte bivirkninger i muskelskjelettsystemet går vanligvis raskt tilbake etter seponering (5). I bivirkningsavsnittet under sykdommer i muskler, bindevev og skjelett i preparatomtalen (SPC) til Isotretinoin Orifarm angis artralgi, myalgi og ryggsmerter (særlig hos unge) som svært vanlige bivirkninger som forekommer hos 1/10 eller flere. Artritt, kalsinose (forkalkning av leddbånd og sener), prematur lukning av epifyse, eksostose (hyperostose), redusert bentetthet, tendonitt og rabdomyolyse angis som svært sjeldne bivirkninger med forekomst hos 1 av 10 000 eller færre. Sakroilitt er rapportert etter markedsføring (spontanrapporter) og frekvens er derfor ikke kjent (1).

Noe evidens antyder at langtidsbruk, høye doser eller flere kurer med isotretinoin kan gi mer bivirkninger på muskelskjelettsystemet enn ved en enkelt kur (5). Flere års bruk av isotretinoin med høye doser kan gi endringer i muskelskjelettsystemet som kan være varige. Dette gjelder hyperostose, og forkalkninger i sener og leddbånd og redusert bentetthet (13).

Kondromalasi forekommer ofte uten klar årsak
Kondromalasi er en tilstand der bruskvevet bløtes opp og blir uregelmessig. Tilstanden forekommer hyppigst i kneskålens brusk (chondromalacia patellae) (14). Posttraumatiske skader, mikrotraumer og slitasje, samt iatrogene medikamentinjeksjoner, angis å kunne føre til utvikling av kondromalasi (15). Ofte har man ingen forklaring på årsak (14).

Begrenset kunnskap om klinisk relevante effekter av isotretinoin på brusk
In vitro studier har vist at retinoider kan hemme kondrocyttproliferasjon og kollagensyntese, men slike effekter av isotretinoin på mennesker er ikke godt dokumenterte (12,16,17).

Vi har funnet to små kliniske studier som antyder at systemisk isotretinoin kan ha effekt på brusk i kne (12,17). Den ene var en prospektiv studie der 52 pasienter fikk isotretinoin mot akne i minst tre måneder med en kontrollgruppe på 45 friske individer. Ultralydmålinger av distal femoral brusk viste en statistisk signifikant økning i brusktykkelse etter tre måneders behandling med isotretinoin. Hvorvidt en slik statistisk signifikant økning har klinisk signifikant betydning er uklart, men forfatterne spekulerer i om det kan være en indikator på et svært tidlig stadium av osteoartritt. Det etterlyses studier med lengre oppfølgingstid der pasientene blir reevaluert i voksen alder (12).

Den andre studien hadde ingen kontrollgruppe, og inkluderte 15 pasienter som fikk isotretinoin i tre måneder. Ultralydmålinger av femoral brusk viste en liten reduksjon i brusktykkelse ved alle målepunkter (medial, lateral og interkondylære områder), men det var kun statistisk signifikant reduksjon i laterale kondyl. Foreslått mekanisme var at isotretinoinbehandlingen kan føre til tynnere brusk ved å påvirke proteoglykan- og vanninnholdet i brusken (17). Klinisk signifikans ble ikke vurdert.

Spontanrapporter i verdens helseorganisasjons bivirkningsbase
Vi har foretatt søk i bivirkningsdatabasen til Verdens Helseorganisasjon (WHO)*, som inneholder spontanrapporterte bivirkningsmeldinger fra hele verden. Her foreligger det én rapport hvor kondromalasi er angitt som mistenkt bivirkning av isotretinoin og seks rapporter på patellofemoralt smertesyndrom (PFS). Alle meldingene var fra USA, og over halvparten av dem var fra advokater. Meldingene inneholder svært lite informasjon, scoret dårlig på kvalitet og det var i tillegg rapportert en rekke andre alvorlige bivirkninger. Antall spontanrapporter der osteoartritt er mistenkt som bivirkning av isotretinoin er noe høyere enn statistisk forventet i dette materialet (N observert 142 mot N forventet 90), men med de samme svakhetene som rapportene på kondromalasi og PFS. Tilnærmet alle rapportene (80%) er fra USA og meldt av advokater (18). En årsakssammenheng kan ikke vurderes på bakgrunn av disse rapportene.

Nytte-risikovurdering
Basert på den kunnskapen som finnes per i dag er det ikke mulig å gi et klart svar på om det kan være en sammenheng mellom bruk av 4-5 kurer isotretinoin i løpet av en femtenårsperiode og utvikling av kondromalasi, der diagnosen ble satt fem år siden siste kur. Noe evidens tyder imidlertid på økt risiko for bivirkninger på muskelskjelettsystemet ved bruk av multiple kurer (3), uten at dette nødvendigvis er knyttet spesifikt til brusk.

Hvorvidt en pasient med kondromalasi bør bruke isotretinoin bør vurderes individuelt. Det kan ha betydning hvor store kneplager pasienten har nå, og i hvilken grad han opplevde subjektive muskelskjelettbivirkninger i forbindelse med tidligere bruk av isotretinoin. Dersom pasienten tidligere opplevde artralgi eller myalgi, er det mulig at han vil kunne oppleve en forverring av kneplagene nå da han i tillegg har kondromalasi/kneplager. Ved forverring av plager bør seponering i så fall vurderes. Pasienten bør inkluderes i vurderingen av om nytten av behandlingen oppveier en mulig risiko for forverring av kneplagene.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Isotretinoin Orifarm. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 5. november 2025).
  2. UpToDate. Isotretinoine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. november 2025).
  3. Clinical Pharmacology database. Isotretinoin. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 5. november 2025).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Isotretinoin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. november 2025).
  5. Snow EK, editor. Isotretinoin. The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 14. oktober 2025).
  6. Owen C. Oral isotretinoin therapy for acne vulgaris. Version 41.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. april 2025).
  7. Acne vulgaris. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. januar 2025).
  8. NICE guideline. NG198. Acne vulgaris: management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng198(Sist oppdatert: 7. desember 2023).
  9. Reynolds RV, Yeung H et al. Guidelines of care for the management of acne vulgaris. J Am Acad Dermatol 2024; 90(5): 1006.e1-1006.e30. doi: 10.1016/j.jaad.2023.12.017.
  10. Fallah H, Rademaker M. Isotretinoin for acne vulgaris - an update on adverse effects and laboratory monitoring. J Dermatolog Treat 2022; 33(5): 2414-24. doi: 10.1080/09546634.2021.1967269.
  11. Villani A, Nastro F et al. Oral isotretinoin for acne: a complete overview. Expert Opin Drug Saf 2022; 21(8): 1027-37. doi: 10.1080/14740338.2022.2102605.
  12. Kulaklı S, Elmas Telli AC et al. Increased femoral cartilage thickness in acne patients using isotretinoin: could it be a sign of early osteoarthritis? Arch Dermatol Res 2024; 316(8): 512. doi: 10.1007/s00403-024-03264-x.
  13. RELIS database 2019; spm.nr. 13107, RELIS Vest. (www.relis.no)
  14. Reikerås O, Randsborg P-H. Store medisinske leksikon: Kondromalasi. https://sml.snl.no/kondromalasi (Lest 5. november 2025).
  15. Habusta SF, Coffey R et al. Chondromalacia Patella. StatPearls Internet. ttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459195/ (Sist oppdatert: 22. april 2023).
  16. Hein R, Krieg T et al. Effect of retinoids on collagen production by chondrocytes in culture. Biochem Pharmacol. 1984; 33(20): 3263-7. doi: 10.1016/0006-2952(84)90088-1.
  17. Yıldızgören MT, Karataş Toğral A et al. Effects of isotretinoin treatment on cartilage and tendon thicknesses: an ultrasonographic study. Clin Rheumatol 2015; 34(7): 1255-8. doi: 10.1007/s10067-014-2733-9.
  18. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 5. november 2025).