Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av glukokortikodinjeksjon ved osteoporose



Fråga: Lege har spørsmål angående bruk av kortikosteroider hos en middelaldrende pasient med nyoppstått osteoporose. Pasienten har kraftig allergi og får Kenacort-T (triamcinolon) injeksjon om sommeren. Legen har tre spørsmål:

  1. Hvor skadelig er dette for skjelettet?
  2. Er det bedre å ta kortisontabletter fremfor Kenacort-T injeksjon og i hvilke doser og mengde er det trygt å gi?
  3. Er det noe informasjon om at Cola kan hemme opptak av kalsium og dermed bidra til å forverre benskjørhet?

Sammanfattning: Depotinjeksjoner med glukokortikoider ved pollenallergi/allergisk rhinitt anbefales ikke. Kortvarig peroral behandling med prednisolon bør foretrekkes dersom systemisk behandling vurderes som nødvendig. For å redusere risiko for forverring av osteoporose bør både dose og behandlingsvarighet holdes så lav og kort som mulig. Vi anbefaler en gjennomgang av annen allergimedikasjon for å sikre optimal behandling med systemiske antihistaminer og lokalt virkende preparater, slik at behovet for systemisk kortikosteroidbruk kan reduseres.

Svar: Glukokortikoidinjeksjon som behandling av pollenallergi er ikke anbefalt Kenacort-T inneholder triamcinolon og er indikert for behandling av allergiske sykdommer, blant annet høysnue og pollenastma. Ifølge preparatomtalen (SPC) kan legemidlet være særlig aktuelt når peroral kortikosteroidbehandling er vanskelig å gjennomføre, eller når konvensjonell behandling av pollenallergi ikke har gitt ønsket resultat (1).

Intramuskulære injeksjoner med glukokortikoider er imidlertid ikke anbefalt ved allergisk rhinitt, selv om denne behandlingsformen tidligere har vært brukt i mange år (2,3). Flere kilder, både nasjonale og internasjonale, fraråder glukokortikoidinjeksjon ved pollenallergi, med bakgrunn i dårlig dokumentert effekt og bivirkninger som potensielt er mer alvorlige enn tilstanden som behandles (4,5). For å redusere risiko for systemiske glukokortikoideffekter er det utviklet legemiddelformuleringer som hovedsakelig virker lokalt i målorganet (for eksempel nesespray og øyedråper), og disse er å foretrekke ved behov for glukokortikoider ved pollenallergi (4).

Hos personer med allerede lav beintetthet eller osteoporose burde man være ekstra tilbakeholden med bruk av glukokortikoider (2).

Hvor skadelig er dette for skjelettet?
Det er kjent at behandling med glukokortikoider medfører økt risiko for osteoporose og frakturer. De skadelige effektene av glukokortikoid på skjelettet skyldes at glukokortikoider øker benresorpsjon, reduserer benformasjon, reduserer intestinal kalsiumabsorpsjon og øker renal kalsiumutskillelse. Risikoen for bentap er størst de første månedene av bruk (6).

Fordi glukokortikoider akselererer resorpsjon samtidig som de hemmer formasjon, er bruken assosiert med tidlig og raskt bentap. Ved langvarig bruk avtar osteoklastmediert benresorpsjon, og hemming av benformasjon blir den dominerende effekten på skjelettet (6).

Glukokortikoider øker også risikoen for frakturer, spesielt ryggvirvelfrakturer, som oppstår tidlig etter eksponering, i den raske fasen av bentapet. Frakturer som skyldes glukokortikoidbruk forekommer ved høyere verdier av benmineraltetthet (BMD) enn ved postmenopausal osteoporose (6).

En dansk retrospektiv registerstudie viste at regelmessig bruk av depotinjeksjoner med glukokortikoider var assosiert med økt risiko for diabetes og osteoporose (relativ risiko henholdsvis 1,5 og 1,2, det vil si en risikoøkning på 50 % og 20 %) sammenlignet med spesifikk immunterapi mot gress- eller bjørkepollen. Regelmessig bruk ble definert som minst én injeksjon årlig (i perioden april–juni) i tre påfølgende år. Forfatterne fraråder derfor bruk av depotinjeksjoner med glukokortikoider ved allergisk rhinitt (4,7).

Er det bedre å ta kortisontabletter fremfor Kenacort-T injeksjon og i hvilke doser og mengde er det trygt å gi?
Dersom annen standardbehandling ved allergisk rhinitt ikke gir tilstrekkelig effekt, og det vurderes som nødvendig med systemisk glukokortikoidbehandling, kan en kort kur med prednisolontabletter, typisk 5-10 mg én gang daglig i 3-5 dager, forsøkes fremfor injeksjon (2).

Kenacort-T (triamcinolon) er et depotpreparat hvor 1 ml ofte gir terapeutisk effekt i to til fire uker, tilsvarende daglig peroral tilførsel av 5 mg prednisolon (1). Derfor vil en kort kur med prednisolontabletter være å foretrekke fremfor lengre behandling med depotinjeksjon. Tabletter vil også kunne gi fleksibilitet til å bruke lavest mulig dose og trappe ned raskt når symptomene ikke er så alvorlige.

Vi finner ikke litteratur som spesifikt angir hvilke doser eller mengder som kan gis uten å påvirke skjelettet. I endokrinologisk veileder er det angitt at alle som behandles med glukokortikoider (tilsvarende prednisolon 5 mg eller mer) i mer enn tre måneder har økt risiko for frakturer, primært vertebrale frakturer (8). Imidlertid har studier også vist at selv doser tilsvarende 2,5-7,5 mg prednisolon daglig øker risikoen for vertebrale frakturer (6,9).

Det finnes også variasjon i individuell glukokortikoidfølsomhet og sårbarhet i ulike organsystemer, inkludert muskel- og skjelettsystemet. Bivirkningene av glukokortikoider kan også påvirkes av genetiske faktorer med forskjeller i enzymaktivitet som regulerer glukokortikoidmetabolisme, epigenetiske faktorer og eventuelt den underliggende sykdomsbyrden som behandles (9).

Det er derfor vanskelig å gi presise råd om hvilken dose og varighet som er helt trygg hos pasienter med etablert osteoporose. For å redusere bentap bør glukokortikoiddosen og behandlingsvarigheten være så lav og kort som mulig (10).

Er det noe informasjon om at Cola kan hemme opptak av kalsium og dermed bidra til å forverre benskjørhet?
​ Vurdering av Cola sin påvirkning på kalsiumopptak og eventuell risiko for forverring av osteoporose ligger utenfor vårt arbeidsområde. Vi har for øvrig ikke sett at Cola har blitt nevnt i litteraturgjennomgangen for besvarelse av de to øvrige spørsmålene.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Kenacort-T. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. oktober 2025).
  2. Aadal M, Slørdal L. Glukokortikoidinjeksjoner i behandling av sesongallergi. Tidsskr Nor legeforen 2014; 134(2): 186-8.
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Allergisk rhinitt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 8. mars 2023).
  4. RELIS database 2016; spm.nr. 4413, RELIS Nord-Norge. www.relis.no
  5. Ellis, AK. Pharmacotherapy of allergic rhinitis. Version 65.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 5. september 2025).
  6. Rosen, HN. Clinical features and evaluation of glucocorticoid-induced osteoporosis. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. mai 2025).
  7. Aasbjerg K, Torp-Pedersen C et al. Treating allergic rhinitis with depot-steroid injections increase risk of osteoporosis and diabetes. Respir Med 2013; 107(12): 1852-8.
  8. Metodebok.no. Endokrinologi (NEF). Glukokortikoid-indusert osteoporose, versjon 0.3. (Sist oppdatert: 22. april 2024).
  9. Hofbauer LC, Compston JE et al. Glucocorticoid-induced osteoporosis: novel concepts and clinical implications. Lancet Diabetes Endocrinol. 2025; 13(11): 964-79.
  10. Rosen HN, Saag KG. Prevention and treatment of glucocorticoid-induced osteoporosis. Version 32.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. juli 2025).