Frågedatum: 2025-12-10

RELIS database 2025; id.nr. 18877, RELIS Sør-Øst

Kombinasjons-p-piller ved familiær risiko for brystkreft 

Fråga: Ung kvinne som i mange år har stått på kombinasjons-p-pille og er veldig fornøyd. Opphopning av brystkreft i familien og kvinnen er utredet uten funn av genetisk disposisjon for brystkreft. På grunn av familiehistorikken likevel grunnlag for å stille diagnosen familiær brystkreft og anbefaling om årlig mammografi fra 40-60 års alder. Kan hun fortsette på kombinasjons-p-pille, eller bør hun skifte til annen prevensjon?

Svar: OPPSUMMERING
Kvinner som har arvelig disposisjon for brystkreft, med eller uten påvist mutasjon i kjente brystkreftgen, kan bruke hormonell prevensjon.

Vi har, basert på gjeldende norske og internasjonale retningslinjer, ikke grunnlag for å si at bruk av kombinasjons-p-piller gir økt risiko for brystkreft hos kvinner med familiær brystkreft.

Samtidig er det kjent at for den generelle befolkningen er bruk av hormonelle prevensjonsmidler assosiert med en liten, midlertidig økning i relativ risiko for brystkreft sammenliknet med kvinner som aldri har brukt hormonell prevensjon. I Helsedirektoratets handlingsprogram for brystkreft refererer forfatterne til en kilde som påpeker at det foreløpig er ukjent om dette også vil gjelde for kvinner med genetisk økt risiko og familiær risiko. Helsedirektoratet har derfor tatt med et utsagn fra denne kilden om at denne gruppen kvinner bør tilbys ikke-hormonelle prevensjonsmidler som alternativ.

Helsedirektoratet skriver følgende om bruk av p-piller i sitt handlingsprogram for brystkreft:

“P-piller er ikke kontraindisert som prevensjon til kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft, dersom det foreligger prevensjonsbehov. Meta-analyser har vist at P-piller gir redusert risiko for eggstokkreft hos kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2, og ingen sikker dokumentert økt risiko for brystkreft (Iodice et al., 2010; Moorman et al., 2013). Selv om det ikke er kontraindisert med p-piller, bør friske kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft tilbys ikke-hormonelle prevensjonsmidler som alternativ når dette er egnet, og unngå lengre perioder med eksogen hormontilførsel (Sessa et al., 2023)”. ​ BAKGRUNN Brystkreft De fleste kvinner med brystkreft har en sporadisk, og ikke en arvelig kreftsykdom. Det antas at det er kun cirka 5-10 % av alle brystkrefttilfeller som kan knyttes til arv i nærmeste familie (1-3).

Helsedirektoratets handlingsprogram for brystkreft oppgir tre kategorier av genetiske risikogrupper for brystkreft: A. kvinner med påvist høypenetrant genfeil, B. kvinner med påvist moderat penetrant genfeil og C. Kvinner med økt risiko vurdert ut ifra familiehistorie (1). Vi viser til referanse 1, Kapittel 17.1, for mer informasjon. Den aktuelle kvinnen synes å tilhøre kategori C.

Cirka 3 % av alle kvinner med brystkreft har en medfødt genfeil som er forbundet med høy risiko for brystkreft (gruppe A), oftest BRCA1 eller BRCA2. Like mange har medfødt genfeil som er forbundet med moderat økt risiko for brystkreft (gruppe B) (1). En kilde oppgir at kvinner med økt risiko utfra familiehistorie (gruppe C) utgjør cirka 4 % (3).

Gir bruk av hormonell prevensjon økt risiko for brystkreft hos kvinner med familiær brystkreft? Helsedirektorates handlingsprogram for brystkreft (nasjonal faglig retningslinje) inkluderer et avsnitt om bruk av p-piller (oppdatert i 2024). Her skriver forfatterne følgende:

“P-piller er ikke kontraindisert som prevensjon til kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft, dersom det foreligger prevensjonsbehov. Meta-analyser har vist at P-piller gir redusert risiko for eggstokkreft hos kvinner med genfeil i BRCA1 eller BRCA2, og ingen sikker dokumentert økt risiko for brystkreft (Iodice et al., 2010; Moorman et al., 2013). Selv om det ikke er kontraindisert med p-piller, bør friske kvinner med arvelig økt risiko for brystkreft tilbys ikke-hormonelle prevensjonsmidler som alternativ når dette er egnet, og unngå lengre perioder med eksogen hormontilførsel (Sessa et al., 2023)” (1c).

WHO publiserte i 2025 sin 6. utgave av “medisinske kriterier for bruk av prevensjonsmidler” (4). Her skriver de at kvinner med familiehistorie med brystkreft har en høyere underliggende risiko enn hos kvinner uten slik historie, men at nåværende evidens ikke tyder på at denne økte brystkreftrisikoen påvirkes av bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler (4). Det vises til en referanse fra 2009.

Britiske College of sexual and reproductive healthcare (CoSRH) har nylig oppdatert sine medisinske kriterier for valg av hormonell prevensjon. De oppgir at det ikke foreligger noen restriksjoner for bruk av kombinasjons-p-piller til kvinner med en familiehistorie med brystkreft men uten påvist høypenetrant genfeil (5).

Svenske retningslinjer for behandling med hormonelle prevensjonsmidler påpeker at kvinner som har arvelig disposisjon for brystkreft, med eller uten påvist brystkreftgen, kan bruke alle prevensjonsmetoder, inkludert hormonell prevensjon (6).

Vi har altså, basert på gjeldende norske og internasjonale retningslinjer, ikke grunnlag for å si at bruk av kombinasjons-p-piller påvirker risiko for brystkreft negativt hos kvinner med familiær brystkreft.

Samtidig er det kjent at for den generelle befolkningen er bruk av hormonelle prevensjonsmidler assosiert med en liten, midlertidig økning i relativ risiko for brystkreft sammenliknet med kvinner som aldri har brukt hormonell prevensjon (7,8). En av Helsedirektoratets kilder, Sessa et al. 2023, påpeker at det foreløpig er ukjent om dette også vil gjelde for kvinner med genetisk økt risiko/familiær risiko. Helsedirektoratet har derfor tatt med et utsagn fra denne kilden om at denne gruppen kvinner bør tilbys ikke-hormonelle prevensjonsmidler som alternativ (3).

Generelt lav risiko for brystkreft hos yngre kvinner
Den absolutte risikoen for brystkreft er generelt svært lav hos yngre, premenopausale kvinner. Data fra helsedirektoratet viser for eksempel at bare ca. 25 kvinner mellom 30-35 år får brystkreft årlig. Dette tallet stiger til ca. 500 fra 50 års alder (9).

Flere andre modererbare risikofaktorer
Eksogent tilførte hormoner er bare en av en rekke risikofaktor for brystkreft. Andre modererebare risikofaktorer er for eksempel regelmessig mosjon, sunt kosthold, unngå overvekt og drikke minst mulig alkohol. Mer om risikofaktorer kan leses i referanse (2). ​

1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for brystkreft – handlingsprogram. a. Kapittel 17 Arvelig brystkreft, b. Kapittel 17.1 Definisjon av genetiske risikogrupper for brystkreft, c. Kapittel 17.6 P-piller. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft--handlingsprogram/arvelig-brystkreft (Siste faglige endringer: kap 17.0: 20. mars 2025, kap 17.1: 2. juli 2024, kap 17.6: 2. juli 2024).
2. Kreftlex. Årsaker til brystkreft. https://kreftlex.no/Brystkreft/BAKGRUNN/Arsak?CancerType=Bryst (Lest: 4.desember 2025).
3. Sessa C, Balmaña J et al. ESMO Guidelines Committee. Risk reduction and screening of cancer in hereditary breast-ovarian cancer syndromes: ESMO Clinical Practice Guideline. Ann Oncol. 2023;34(1):33-47.
4. Medical eligibility criteria for contraceptive use Internet. 6th edition. Geneva: World Health Organization; 2025. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK619475/.
5. College of Sexual and Reproductive Healthcare (CoSRH). UK medical eligibility criteria for contraceptive use (UKMEC). www.cosrh.org (Sist oppdatert: 2025)
6. Janusinfo. Riktlinjer för behandling med hormonella preventivmetoder. https://janusinfo.se/behandling/expertgruppsutlatanden/
7. Kombineradehormonellapreventivmetoder (Sist oppdatert: 20. november 2025) .
8. Phillips KA, Kotsopoulos J et al. Hormonal Contraception and Breast Cancer Risk for Carriers of Germline Mutations in BRCA1 and BRCA2. J Clin Oncol. 2025 Feb;43(4):422-431.
9. Roe AH, Bartz DA et al. Combined estrogen-progestin contraception: Side effects and health concerns. Version 57.0. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no (Sist oppdatert: 4. november 2025).
10. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for brystkreft – handlingsprogram. Kapittel 1.1. Forekomst av brystkreft. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/brystkreft--handlingsprogram/epidemiologi/forekomst-av-brystkreft (Siste faglige endring: 2. juli 2024).