Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av MHT ved Leidenmutasjon



Fråga: Kvinne med Faktor V Leiden-mutasjon, men har aldri hatt blodpropp. Hun har nå klimakterielle plager og det er indikasjon for østrogenbehandling. Hun har inneliggende Mirena spiral, men kan hun da også behandles med østrogensubstitusjon? Evt hvilken vil dere anbefale?

Svar: Oppsummering Kvinner med økt risiko for VTE, slik som ved Faktor V Leidenmutasjon (FVL), kan behandles med transdermal (men ikke peroral) østrogen som østrogenkomponent, i tillegg til Mirena hormonspiral (eller mikronisert progesteron). Forut for behandlingen bør det gjøres en grundig nytte-risikovurdering. Laveste effektive dose bør velges.

Det oppgis ikke i spørsmålet om kvinnen har heterozygot eller homozygot Leidenmutasjon. For kvinner med homozygot FVL bør menopausal hormonterapi, med transdermal østradiol og mikronisert progesteron/hormonspiral, kun vurderes etter en svært nøye nytte-risikovurdering.

Observasjonsstudier antyder at transdermal østradiol, i kombinasjon med mikronisert progesteron hos friske kvinner, ikke gir ytterligere økt VTE-risiko, mens randomiserte kontrollerte studier som bekrefter sikkerhet av MTH til kvinner med trombofilier mangler.

RELIS har nylig besvart en sak om MHT til en kvinne med homozygot Faktor V Leiden-mutasjon hvor blant annet svenske og britiske retningslinjer siteres, denne kan gjerne leses som bakgrunnsdokumentasjon

Bakgrunn
Både norske og internasjonale retningslinjer åpner opp for at kvinner med økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) i form av trombofilier, men som ikke har hatt tidligere blodpropp, kan bruke transdermalt, men ikke peroralt, østrogen etter en nøye vurdering av nytte versus risiko (1-8). Norsk gynekologisk forening (NGF) skriver i sin veileder at transdermalt østrogen kan forskrives ved økt risiko for DVT (f.eks. ved røyking, BMI > 30 eller arvelig trombofili). NGF påpeker at MHT frarådes til kvinner med økt risiko for VTE som også har VTE i anamnesen (2). En oversiktsartikkel fra 2023 påpeker at laveste effektive dose bør benyttes (9).

Når det gjelder gestagenkomponenten så er det sett at mikronisert progesteron som del av kombinert MHT har en nøytral trombotisk effekt og ikke øker risikoen for primær eller residiverende VTE. Det er mindre dokumentasjon for hormonspiral, men blant kvinner med trombofili og/eller tidligere VTE ble det ikke funnet signifikante endringer i kardiovaskulære risikomarkører ved bruk av hormonspiral med levonorgestrel (9). Forfatterne av oversiktsartikkelen konkluderer derfor med at for kvinner med økt risiko for VTE og som har behov for kombinert MHT anbefales mikronisert progesteron eller hormonspiral som gestagenkomponent (9). Enkelte internasjonale retningslinjer åpner opp for at også kvinner med økt risiko og tidligere venøs trombose etter grundig vurdering og god informasjon kan tilbys transdermal østradiol i kombinasjon med mikronisert progesteron. RELIS har nylig besvart en sak om MHT til en kvinne med homozygot Faktor V Leiden-mutasjon hvor blant annet svenske og britiske retningslinjer siteres, denne kan gjerne leses som bakgrunnsdokumentasjon (10).

Referenser:
  1. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi. Overgangsalder (menopause). https://metodebok.no/emne/XfjH5Pzi/overgangsalder-(menopause)/veieder-gynekologi-(ngf). (Sist oppdatert: 2. november 2025).
  2. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi. Risiko og langtidseffekter ved MHT – utfyllende informasjon. https://metodebok.no/emne/EJkzb8PP/risiko-og-langtidseffekter-ved-mht-%E2%80%93-utfyllende-informasjon/veieder-gynekologi-(ngf). (Sist oppdatert: 16. juli 2024).
  3. Svensk förening för Obstetrik och Gynekologi (SFOG). SFOG-råd for menopausal hormonbehandling 2019. Uppdaterad version 2025. https://www.sfog.se/kunskap/endokrinologi/
  4. Svensk förening för Obstetrik och Gynekologi (SFOG). SFOG-råd for menopausal hormonbehandling 2019. Bakgrundsdokument. Uppdaterad version 2025. https://www.sfog.se/kunskap/endokrinologi/
  5. Läkemedelsverket. Läkemedel vid klimakteriesymtom, menopausal hormonbehandling (MHT). Behandlingsrekommendation och Bakgrundsdokumentation. https://www.lakemedelsverket.se/sv/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/sok-behandlingsrekommendationer/lakemedel-vid-klimakteriesymtom-menopausal-hormonbehandling-mht--behandlingsrekommendation#hmainbody1. (Utgitt: 11. april 2022).
  6. NICE Guideline. NG23. Menopause: identification and management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng23. (Publisert 2015, sist oppdatert 7. november 2024).
  7. Hamoda H, Panay N et al. The British menopause society & womens health concern 2020 recommendations on hormone replacement therapy in menopausal women. Post Reprod Health 2020; 26(4): 181-209.
  8. Lumsden MA, Dekkers OM et al. European society of endocrinology clinical practice guideline for evaluation and management of menopause and the perimenopause. Eur J Endocrinol. 2025 Sep 30;193(4):G49-G81.
  9. Morris G, Talaulikar V. Hormone replacement therapy in women with history of thrombosis or a thrombophilia. Post Reprod Health. 2023 Mar;29(1):33-41.
  10. RELIS database 2026; spm.nr. 18923, RELIS Sør-Øst.