Gjennomgang av sovemedisiner
Fråga: Mann i 40-årene med ME og store søvnvansker. Han har forsøkt mange ulike medikamenter, men har ikke funnet noe som fungerer godt nok for søvn.
Bruker for tiden følgende legemidler:
- Zopiklon 7,5 mg: 1 tablett kveld, enkelte ganger (på reiser) bruker han flere
- Sarotex (amitriptylin) 25 mg: 1 tablett kveld
- Trimipramin 25 mg: 6 tabletter kveld (totalt 250 mg)
- Mirtazapin 45 mg: 1 smeltetablett kveld
- Bupropion 300 mg: 1 tablett daglig om morgenen (maksdose)
Pasienten ønsker at en farmakolog ser på medisinlisten og evt. gir råd om det er noe annet som bør forsøkes/endres i forhold til søvnvanskene han har.
Svar: RELIS kan ikke gi direkte behandlingsråd tilknyttet pasienter. Det er det behandlende lege som må gjøre. Vi kan imidlertid si noe om behandling av søvnproblemer generelt og komme med noen betraktninger i forhold til legemidlene pasienten bruker.
Vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten
Ved uttalte og langvarige søvnproblemer, som i dette tilfellet, kan det være aktuelt å henvise pasienten til spesialisthelsetjenesten eller annet helsepersonell med særskilt kompetanse på søvnbehandling. Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno) har på sine sider en oversikt over utredning- og behandlingstilbud for søvnsykdommer i Norge (1). For å gjøre søvnbehandling mer tilgjengelig, er det utviklet ulike kurs og gruppebehandlingsopplegg. Det finnes også nettbaserte behandlingsopplegg og ressurser for selvhjelp (2).
Adekvat behandling av sykdom
ME kan i seg selv spille inn når det gjelder søvnmønster og plager med søvnproblemer, og ved søvnproblemer er det viktig med adekvat behandling av og tilrettelegging i forhold til underliggende sykdom (3). Årsaken til søvnplagene, og om pasienten trenger behandling for underliggende somatisk eller psykisk sykdom, må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle. Ved psykiatrisk tilleggssykdom (komorbid insomni) kan man i enkelte tilfeller utnytte de sedative egenskapene til legemidler brukt mot den psykiske sykdommen.
Vi kjenner ikke til om ME som grunnsykdom gjør at man skal ta spesielle hensyn når det gjelder medikamentell behandling.
Ikke-medikamentell behandling av søvnvansker
Ikke-medikamentell behandling er førstevalg ved kronisk søvnløshet, deriblant kognitiv atferdsterapi. Metaanalyser dokumenterer god effekt, og effektene synes å vedvare (4 - 6). Hvis ikke-medikamentelle tiltak viser seg å være utilstrekkelige og lege vurderer at det er indikasjon for tillegg av legemidler, skal ikke-medikamentelle tiltak videreføres.
Medikamentell behandling av søvnvansker
Selv om medikamentell søvnbehandling kommer i annen rekke etter ikke-medikamentell behandling, vil det være situasjoner der pasienter kan ha behov for sovemedisiner. Det finnes ikke noe direkte førstevalg blant ulike sovemedisiner, og valg mellom ulike sovemedisiner bør gjøres på individuell basis. Valget vil være avhengig av hvordan søvnproblemene arter seg (innsovningsvansker, dårlig søvnkvalitet, avbrutt søvn og/eller for tidlig oppvåkning) og bakgrunnen for søvnproblemene.
Aktuelle medikamenter til bruk i søvnbehandling kan være antihistaminer (doksylamin, alimemazin), antidepressiva (mianserin, mirtazepin, trisykliske antidepressiva), Z-hypnotika (zopiklon, zolpidem), benzodiazepiner (oksazepam, diazepam) samt evt. depot-melatonin (pasienter ≥ 55 år) (4 – 7).
Ved langvarige, sammenhengende søvnproblemer bør benzodiazepiner og z-hypnotika kun brukes i sjeldne tilfeller. Viktige grunner til dette er at effekten av legemidlene avtar raskt samt legemidlenes potensial for avhengighet og misbruk (7). Antipsykotika, for eksempel kvetiapin, bør kun brukes ved komorbid psykotisk lidelse, og frarådes mot ren insomni (5, 6).
Legemidler i bruk
Pasienten bruker fire ulike antidepressiver, deriblant to trisykliske antidepressiver (TCA), samt Z-hypnotika. Behandlende lege bør vurdere om det er indikasjon for alle disse fire, og særskilt vurdere å seponere ett av de to TCA. Å bruke to TCA samtidig vil øke risikoen for bl.a. antikolinerge og kardiovaskulære effekter. Disse bivirkningene er ofte doseavhengige, og høyere dosere TCA øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser.
Dersom en velger å seponere et eller flere av de antidepressive legemidlene, kan i stedet vurdere behandlingsforsøk med et antihistamin. Som tidligere nevnt er det ikke å anbefale bruk av Z-hypnotika over lengre tid. Nevner til slutt at bupropion er et stimulerende legemiddel. Selv om pasienten tar dette på morgenen, kan vi ikke utelukke at det kan ha en viss forstyrrende effekt på søvnen ved leggetid.
Dersom ønskelig kan pasienten og eller/behandlende lege lese mer om behandling av søvnvansker her: Medikamentell behandling av søvnproblemer (7)
Referenser:- Nasjonalt senter for søvnmedisin. Utredning- og behandlingstilbud i Norge. https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/utredning-og-behandlingstilbud-i-norge/utredning--og-behandlingstilbud/
- Nasjonalt senter for søvnmedisin. Kurs og gruppebehandling. https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/utredning-og-behandlingstilbud-i-norge/selvhjelp-gruppebehandling-og-nettbasert-behandling/
- Mohamed AZ, Andersen T et al. Objective sleep measures in chronic fatigue syndrome patients: A systematic review and meta-analysis. Sleep Med Rev. 2023: 69: 101771.
- Winkelman JW. Overview of the treatment of insomnia in adults. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 02. desember 2025).
- Norsk legemiddelhåndbok. T5.2.2 Insomni. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 28. januar 2026).
- Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Insomni. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 25. mars 2025).
- Bjorvatn B. Medikamentell behandling av søvnproblemer. https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovn-og-sovnsykdommer/medikamentell-behandling-av-sovnproblemer/