Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Risperidon og stria



Fråga: En jente tidlig i tenårene med psykose og schizofreniutvikling er i løpet av vel et halvt år blitt behandlet med Risperdal (risperidon) tabletter med god effekt. Grunnet mild forhøyet prolaktinnivå ble dosen justert litt ned. Nå er det imidlertid observert godt synlig stria i seteregionen. Behandlende lege spør om dette kan skyldes risperidon, og om det i så fall vil gå tilbake ved seponering. Dersom risperidon kan være årsaken, vurderes det å bytte medikament. I preparatomtalen (SPC) står angitt hudlesjoner som bivirkning, men legen er usikker om det kan innebære stria.

Svar: Stria eller strekkmerker, som fortrinnsvis forekommer i alderen 5-50 år, er svært vanlig og sees dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. Den totale insidensen i puberteten er 25-35 %, og i svangerskap 77 %. Stria (Striae distansea) skyldes bindevev som brister og resulterer i hudatrofi. Faktorer som fører til stria-dannelse er ikke fullstendig klarlagt, men blant annet hormoner (spesielt glukokortikoider), mekanisk stress og genetisk predisposisjon ser ut til å være av betydning. I puberteten oppstår stria på hudområder i rask vekst. Hos jenter gjelder dette spesielt bryst, lår, hofte og sete. Stria har ingen medisinske konsekvenser, men kan føles kosmetisk generende for pasienter som får dette. Strekkmerkene forsvinner sjelden helt, men går gradvis tilbake av seg selv over noe tid. Det finnes ingen effektiv behandling mot stria. Ulike fete kremer, salver, oljer og liknende har vært markedsført som effektive mot slike plager, men systematiske undersøkelser med tanke på klinisk effekt finnes ikke. Topikal bruk av tretinoin har vist noe effekt på stria i tidlig stadium (røde strekkmerker), det samme gjelder laserbehandling, men ikke i senere stadier (hvite strekkmerker) (1,2).

Vanlige hudbivirkninger av risperidon er utslett og erytem, mens hudlesjoner er blant mindre vanlige reaksjoner, uten at dette er funnet nærmere spesifisert i preparatomtalen (3). Ved gjennomgang av andre kilder er det hovedsakelig benyttet de samme termene for hudbivirkninger av risperidon (4,5). Vi har ikke funnet stria nevnt, heller ikke ved søk i Medline og Embase.
Til Verdens helseorganisasjons bivirkningsdatabase (6) er det rapportert noen få tilfeller av stria (12 rapporter om skin stria) innenfor en tidsperiode på vel 15 år. Seks av pasientene var i tenårene. Årsaksvurdering mangler i de fleste tilfellene og flere av pasientene har brukt andre medikamenter samtidig. Det må presiseres at meldingene er sendt inn på bakgrunn av mistanke, og slike spontanrapporter er ikke egnet til å dokumentere sammenheng mellom legemiddel og bivirkning, eller til å vurdere frekvens av bivirkningen. WHO understreker også at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at innsamlede data via spontanrapporteringssystemet ikke er homogene. Den norske bivirkningsdatabasen inneholder ingen slike rapporter.

VURDERING
Det er rimelig sannsynlig å anta at stria/strekkmerker hos den aktuelle pasienten skyldes et vanlig forekommende fenomen i puberteten. Det er ikke kjent om pasienten har hatt vektøkning under pågående behandling. Imidlertid kan økt prolaktinnivå, som er en kjent bivirkning av risperidon, føre til vektøkning (3,4). Dette kan eventuelt ha bidratt til utviklingen av strekkmerker.
Vektøkning er en kjent bivirkning også av andre antipsykotika, og dersom stria i dette tilfellet skulle være utelukkende legemiddelindusert, er det er usikkert hvorvidt problemet vil forsvinne ved et eventuelt medikamentbytte.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Strekkmerker. http://www.legehandboka.no/ (16. november 2012).
  2. Fitzpatrick's Dermatology in general medicine 2008; 7th ed.; vol 1: 559-60.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Risperdal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 31. mai 2012).
  4. Clinical Pharmacology 2012 database. Risperidone. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com/ (16. november 2012).
  5. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.4: 2467, vol.5: 3058-60.
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 19. november 2012.