

Doksysyklin og dosering
Fråga: Farmasistudent lurer på hvorfor doksysyklin doseres 1 x 2 for enkelte indikasjoner, fremfor 2 tabletter som engangsdose?
Svar: Doksysyklin er et tetrasyklinderivat med lignende egenskaper som tetrasyklin. Oppslagsverk og preparatomtalen angir forskjellige halveringstider, men samlet sett er det angitt at doksysyklin har en halveringstid på mellom 12-24 timer avhengende om det gis enkle eller multiple doser (1-3). I en studie ble det funnet halveringstider ned mot 10 timer. Det var usikkert hvilke parametere som forårsaket dette. Det ble heller ikke funnet ut hvilken betydning kortere halveringstid hadde for farmakodynamisk effekt på parasittene, da doksysyklin blant annet ble brukt i kombinasjon med andre antimikrobielle midler (4). I preparatomtalen og referanseverk er det angitt både dosering en gang i døgnet og to ganger i døgnet, avhengig av bakterietype/infeksjon. Det er hovedsakelig for alvorlige infeksjoner at det er oppført at dosen skal gis to ganger daglig (1-3).
Antibakterielle midler kan deles inn etter hvilke farmakokinetikk/farmakodynamikk (PK/PD) mønstre de utøver baktericid aktivitet. Noen midler gir konsentrasjonsavhengig drap av bakterier (Cmax/MIC). Jo høyere konsentrasjon av legemidlet, dess høyere hastighet og omfang av bakteridrap. Noen midler gir tidsavhengig drap av bakterier (T>MIC), og metning av bakteriedrap skjer rundt 4-5 ganger over MIC. Dersom antibakterielle midler følger dette mønsteret, er det viktig å holde konsentrasjonen over MIC store deler av døgnet, og ofte innebærer det å dosere hyppig, spesielt for midler med kort halveringstid. En tredje modell handler om å holde AUC per 24 timer et gitt nivå over MIC (AUC/MIC) (5-7). For tetrasykliner gjelder tidsavhengig bakteridrap kombinert med å holde AUC/MIC (6,7). AUC/MIC mønsteret sier ikke noe om hvor ofte et legemiddel skal doseres, men antyder hvilke parametere det er viktig å ta hensyn til ved dosering.
Antibiotika har forskjellig grad av postantibiotisk effekt (PAE). In vitro testes PAE for hvor lang tid det tar før en organisme som har vært utsatt for antibiotika begynner å vokse igjen. PAE er antibiotika og bakteriestammespesifikk, men generelt har beta-laktam antibiotika kort PAE. Et unntak er karbapenemene som generelt har lang PAE. Tetrasykliner har generelt lang PAE (6).
KONKLUSJON
Studiene som finnes for doksysyklin er små, og det er ofte smale terapiområder som har blitt undersøkt. Det er mulig at man ved å dosere doksysyklin to ganger daglig får en litt jevnere konsentrasjon i plasma, ihvertfall i starten av behandlingen. Utifra at doksysyklin har tidsavhengig bakteridrap kombinert med modellen AUC/MIC, har lang halveringstid (ifølge preparatomtalen: etterhvert 22 timer) og lang postantibiotisk effekt, har det sannsynligvis ofte liten behandlingsmessig konsekvens om doksysyklin doseres en eller to ganger daglig. Det er hovedsakelig for alvorlige infeksjoner at det er oppført at dosen skal gis to ganger daglig, istedet for en gang daglig. Man bør følge dosering to ganger daglig for de indikasjoner hvor det er oppgitt.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Doxylin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 16. oktober 2006).
- Martindale in Lexicomp. Doxycycline. http://www.helsebiblioteket.no/ (12. november 2012).
- Clinical Pharmacology 2012 database. Doxycline. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com/ (22. november 2012).
- Newton P, Chaulet J-F et al. Pharmacokinetics of oral doxycycline during combination treatment of severe falciparum malaria. Antimicrob Agents Chemother 2005;49(4):1622-5.
- The role of pharmacokinetics/pharmacodynamics in setting clinical MIC breakpoints: the EUCAST approach. Mouton JW, Brown DFJ et al. Clin Microbiol Infect 2012;18(3):E37-45.
- Craig W. Pharmacokinetic/pharmacodynamic parameters: Rationale for antibacterial dosing in mice and men. Clin Infect Dis 1998;26(1):1-10.
- Ambrose PG, Bhavnani SM et al. Pharmacokinetics-pharmacodynamics of antimicrobial therapy: it's not just for mice anymore. Clin Infect Dis. 2007 Jan 1;44(1):79-86.
