Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av atopisk eksem på brystvorter ved amming



Fråga: En kvinne som nettopp har født, har atopisk eksem på brystvortene. Vanligvis bruker hun steroidkremer og krystallfiolett for sin atopiske eksem. Lege spør om hvilken behandling som kan benyttes på brystvortene ved amming.

Svar: Behandling av atopisk eksem retter seg mot å fjerne kløe, dempe inflammasjon og normalisere hudbarrieren (1). Lokale glukokortikoider er vanligvis førstevalgs behandling, fordi de har raskt innsettende kløestillende effekt og demper inflammasjon effektivt. Når det gjelder bruk på brystvorter og amming, mangler det kliniske data. Ved lokal bruk av milde og middels sterke glukokortikoider, finnes det imidlertid ikke holdepunkter for uheldige effekter hos barnet (2-4). Det er dog viktig at barnets hud ikke kommer i direkte kontakt med områder som nettopp er behandlet. Påføring av lokale glukokortikoider bør skje rett etter amming slik at legemidlet kan trekke inn i huden før barnet legges til brystet neste gang. Eventuell overflødig krem skal tørkes nøye av. Det må også vises forsiktighet ved åpne sår. Sterke og ekstra sterke glukokortikoider bør ikke påføres brystvorter hos kvinner som ammer (2).

RELIS har tidligere omtalt behandling med krystallfiolett (metylrosanilin) mot såre brystvorter (5, vedlagt). Bruken er omdiskutert. Krystallfiolett er hudirriterende og kan gi nekrose, spesielt på tørr og tynn hud. Bruk av løsninger i styrker på over 1% som påføres brystvorter, kan gi irritasjon og sår i munnhulen til diende barn. Sikkerheten ved bruk på slimhinner og sår hud er også blitt debattert på bakgrunn av mutagene og karsinogene effekter vist i dyreforsøk. De som likevel åpner for slik bruk av krystallfiolett, tilrår at det brukes svake løsninger i en begrenset periode.

Den aktuelle kvinnen bør også følge generelle råd for å unngå såre brystvorter. Dette innebærer optimalisering av ammeteknikken (6). Det kan også være fornuftig å la melkedråper lufttørre på brystvorten etter amming og påføre en nøytral salve ved behov.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Atopisk eksem. http://www.legemiddelhandboka.no/ (16. mars 2011).
  2. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 1198-1201.
  3. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Glukokortikoider. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (16. mars 2011).
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Hydrocortisone. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (16. mars 2011).
  5. Krystallfiolett i behandling av såre brystvorter. RELIS database 2009; spm.nr. 4020, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  6. Simplex øyesalve ved såre brystvorter og amming. RELIS database 2010; spm.nr. 4661, RELIS Øst. (www.relis.no/database)