Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dosering av azitromycin peroralt og intravenøst



Fråga: En farmasøyt har hørt at man gir 500 mg intravenøst og 500 mg peroralt av azitromycin. Biotilgjengeligheten til azitromycin er ca. 40 % ved oral tilførsel. Hvordan kan det ha seg at doseforholdet er likt for peroral og intravenøs behandling når det er en såpass stor forskjell i biotilgjengeligheten?

Svar: Den intravenøse formen (azitromycin dihydrate) er ikke registrert i Norge, slik at i norske retningslinjer vil det ofte ikke være spesifisert om det skal gis oral eller intravenøs form av azitromycin (1,2).

Azitromycin gitt peroralt har en biotilgjengelighet på cirka 40 %. Ulikt mange andre legemidler, elimineres trolig azitromycin hovedsakelig uforandret ved biliær ekskresjon og ved transintestinal eliminasjon. Azitromycin oppkonsentreres i vev (opptil 100 x konsentrasjon i plasma), og har dermed et stort distribusjonsvolum (31 L/kg). Azitromycin har en halveringstid på 2-4 dager. Doseringen er avhengig av indikasjon. I et referanseverk oppgir man for noen indikasjoner at man starter intravenøs behandling med eksempelvis 500 mg azitromycin og skifter til peroral behandling etter 1-2 dager (3-6). Plasmakonsentrasjonen av azitromycin er høyere etter en intravenøs dose i forhold til samme mengde gitt oralt. Dette er basert på sammenligning av 500 mg oral og intravenøs dose (tre timers infusjon) av azitromycin med målinger av Cmax, laveste konsentrasjon og AUC gjenom 24 timer i plasma hos 12 friske frivillige (7,8).

Konklusjon
Doseforholdet er ikke likt for peroral og intravenøs behandling med azitromycin. Plasmakonsentrasjonen av azitromycin er høyere etter en intravenøs dose i forhold til samme mengde gitt oralt. Konsentrasjonen man ønsker å oppnå i et bestemt vev/plasma er avhengig av infeksjonstype, alvorlighetsgrad, bivirkningsprofil og eventuelt mikrobens resistensmønster. Det velges så et passende middel, dose, administrasjonsmåte og lengde på behandling utifra dette.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Legemiddelsøk. J01FA10. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Søk: 7. desember 2012).
  2. Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.helsebiblioteket.no/ (7. desember 2012).
  3. Martindale in Lexi-comp. Azithromycin. http://www.helsebiblioteket.no/ (7. desember 2012).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Azitromax. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 23. mars 2012).
  5. Rapp. RP. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of intravenous and oral azithromycin: enhanced tissue activity and minimal drug interactions. Ann Pharmacother 1998 (32): 785-793.
  6. Mandell GL et al, editors. Azithromycin and chlarithromycin. Mandell, Douglas, and Bennett's Principles and Practice of Infectious Diseases 2010; 7th ed. http://www.expertconsultbook.com/ (12. desember 2012).
  7. U.S Food and Drug Administration. Drugs@FDA. Zithromax (azithromycin for injection). http://www.fda.gov/ (31. desember 2012).
  8. Medical Information Associate. Pfizer Medical Information, pers. medd. 21. desember 2012.