Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Litium og serumkonsentrasjonsmålinger



Fråga: Pasienten med bipolar lidelse type 2 ble satt på litium (Lithionit). Ved bruk av dose på 42 mg x 2 hadde pasienten serumkonsentrajon på 0,25 mmol/L. Dosen ble økt til 42 mg + 83 mg og s-konsentrasjon ble 0,37 mmol/L. Pasienten rapporterer om god effekt, at prøvene ble tatt riktig 12 timer etter siste dose og 7-10 dager etter doseendringer. Pasienten bruker ikke andre medisiner og er i midten av tyveårene. Det foreligger ikke mistanke om dårlig compliance. Er det slik at positiv klinisk effekt forventes bare når s-konsentrasjonen til litium ligger i referanseområdet? Spørsmålsstiller er i tvil om det dreier seg om en placeboeffekt eller effekt av litium.

Svar: Den senere tid har det vært vanlig å anbefale en serumkonsentrasjon av litium mellom 0,5 og 1,0 mmol/L ved profylaktisk langtidsbehandling av bipolar lidelse (1,2). I en studie ble det funnet at det var 2-3 ganger så stor risiko for at bipolare pasienter med serumkonsentrasjon mellom 0,4-0,6 mmol/L skulle få nye episoder sammenliknet med pasienter som hadde serumkonsentrasjon i området 0,8-1,0 mmol/L (2). En oversiktsartikkel fra 2008 anbefaler at pasienter med bipolar lidelse, som får langtidsbehandling med litium for første gang, bør ha litiumserumkonsentrasjoner mellom 0,6 og 0,75/0,8 mmol/L da dette er assosiert med best profylaktisk effekt og overkommelig bivirkningsprofil hos majoriteten av pasientene. Større fluktuasjoner i serumkonsentrasjon (mer enn 0,2 mmol/L) bør unngås da dette er assosiert med økt risiko for tilbakefall (3).

Vurdering
Litium kan ha effekt ved lavere serumkonsentrasjon enn terapianbefalingene, men ved lave serumkonsentrasjoner er det større risiko for tilbakefall. Det kan være hensiktsmessig å dosere den aktuelle pasienten høyere for å oppnå høyere serumkonsentrasjon, men dette bør veies opp mot forekomst av evt. bivirkninger.

Referenser:
  1. Laboratoriemedisinske undersøkelser ved Oslo-sykehusene - Klinisk farmakologi og toksikologi. S-Litium. http://www.uus.no/labus/ (11. januar 2013).
  2. Lingjærde O. Psykofarmaka 2006; 5.utg.: 288-9.
  3. Severus WE, Kleindienst N et al. What is the optimal serum lithium level in the long-term treatment of bipolar disorder--a review? Bipolar Disord 2008; 10(2): 231-7.