Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandlingsvarighet metylfenidat



Fråga: Det gjelder en gutt som bruker metylfenidat (Concerta 72 mg x 1 morgen og Ritalin tablett 10 mg ettermiddag). Han har brukt metylfenidat i 4 år, forannevnte dose i 2 år. Han har god effekt av medisinene, ingen bivirkninger annet enn lett redusert matlyst. Normalt EKG, blodtrykk, lengdevekst. Lett leukopeni på 3,7 som ikke er tillagt noen betydning (i tråd med funn på RELIS' sider). Det spørres om hva man vet om behandlingsvarighet. Kan denne gutten fortsette med medisinering til han blir voksen? Bør man gjøre et seponeringsforsøk, eventuelt forsøke å gå ned i dosering?

Svar: Nytte-risiko ved å bruke metylfenidat over lengere tid er uavklart. I en redaksjonell artikkel fra 2011 referes tre studier som har sett på effekter av langtidsbehandling med metylfenidat over 5 år. Resultatene fra studiene er sprikende, 1 studie viser nytte, 1 studie verken-eller og 1 studie risiko (1). Forfatteren problematiserer hvilke utfordringer som ligger til grunn for å få svar på dette spørsmålet.

Eneste måten for å finne ut av om en pasient kan klare seg uten legemidler er å seponere behandlingen og så vurdere fortløpende ADHD- og atferdsymptomer.

Legemiddelfrie perioder
Legemiddelfrie perioder er ikke rutinemessig anbefalt fordi ADHD er en kronisk og gjennomgripende lidelse. Avgjørelser om legemiddelfrie perioder må vurderes individuelt. Det kan for eksempel hos et barn som hovedsakelig er preget av uoppmerksomhet på skolen kan det være riktig å ha legemiddelfri i helger/ ferier (2).

Avslutning av metylfenidatbehandling
Varighet av metylfenidatbehandling er ikke standardisert. Pågående vurdering av nytte-risiko er nødvendig hos hver enkelt pasient (2).

Imidlertid er det etter flere års metylfenidatbehandling rimelig å tilby barn og ungdom som har en stabilisert forbedring i ADHD- og atferdsymptomer et seponeringsforsøk for å avgjøre om medisinen fortsatt er nødvendig. Et slikt forsøk bør gjøres under tett oppfølging av pasient med hensyn til kjernesymptomer og funksjonsnivå hjemme, på skole og i fritid (2).

For å unngå selvseponering av metylfenidat uten oppfølging, bør legemiddelfrie perioder og seponeringsforsøk diskuteres jevnlig med pasienter. Regelmessig vurdering og oppfølging av adferd gjennom standardiserte evalueringskjema kan redusere antallet selvseponeringer (2).

Referenser:
  1. Hazell P. The challenges to demonstrating long-term effects of psychostimulant treatment for attention-deficit/ hyperactivity disorder. Curr Opin Psychiatry 2011; 24: 286-90.
  2. Krull KR. Attention deficit hyperactivity disorder in children and adolescents: Treatment with medications. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 2. januar 2013).