

Årsak til kontraindikasjoner for Antabus
Fråga: Noen pasienter på avrusning blir utelukket for behandling med Antabus (disulfiram) på grunn av kontaindikasjoner nevnt i Felleskatalogen. Enkelte spesialister har uttalt at hjerte-kar lidelse i seg selv ikke er en kontraindikasjon for disulfiram, men at det er kombinasjonen med alkohol som er farlig. Jeg har forsøkt flere vitenskaplige nettsider og finner ingen forklaring på hvorfor disulfiram er kontraindisert ved hjerte-kar lidelser eller ved astma, epilepsi, schizofreni og depressive psykoser. Har dere noe god forklaring på hvorfor det er kontraindisert ved disse lidelsene?
Svar: Etanol omdannes i kroppen av leverenzymet alkoholdehydrogenase til acetaldehyd. Antabus (disulfiram) virker ved å hemme enzymet aldehyddehydrogenase som videre omdanner acetaldehyd til acetat. Denne hemmingen fører til økende konsentrasjoner av acetaldehyd i blodet. Klinisk oppstår symptomene hjertebank, rødme, blodtrykksfall, kvalme, brekninger og respirasjonsproblemer. Vanlige bivirkninger av disulfiram er bl.a. tretthet, hodepine og depresjon, mens leverskade og psykotiske symptomer inntrer sjelden (1).
I preparatomtalen står det at behandling med disulfiram alltid må vurderes opp mot skadevirkninger av eventuelt fortsatt alkoholkonsum (1). Når det gjelder bruk av midlet hos personer som har andre kroniske sykdommer, kan det være relevant at disulfiram kan hemme metabolismen av andre legemidler som omsettes i leveren (for eksempel fenytoin, barbiturater, perorale antikoagulantia). Kombinasjonsbehandling med disulfiram og andre legemidler kan dermed føre til alvorlige interaksjoner. Kontraindikasjoner for bruk av disulfiram i henhold til norsk preparatomtale er, som nevnt i spørsmålet over, blant annet manifest hjertesvikt, hypertensjon, astma, epilepsi, schizofreni og depressive psykoser.
Hjerte-kar lidelse og disulfiram: RELIS har utredet spørsmål om hjerte-kar lidelse og disulfiram tidligere (2). I den tidligere utredningen ble det konkludert med at disulfiram fører til økt utskillelse av noradrenalin, noe som er vist å kunne øke belastningen på hjerte-kar systemet. Av denne grunn bør dosering hos hjertepasienter tilstrebes lavere enn 250 mg daglig. Det anbefales samtidig at blodtrykket følges nøye opp hos disse pasientene.
Astma og disulfiram: I tidligere RELIS-utredninger (3,4) har vi svart at hyperventilering og pusteproblemer kan oppstå som følge av disulfiram-alkohol kombinasjonseffekter. Hvor kraftig reaksjonen vil bli, avhenger av disulfiram-dosering, mengde inntatt alkohol og individuell sensitivitet. En reaksjon som inkluderer pusteproblemer kan være spesielt uheldig hos personer med astma. Vi har ikke funnet dokumentasjon for at disulfiram i seg selv vil være spesielt uheldig for astmatikere dersom alkohol ikke inntas samtidig.
Epilepsi og disulfiram: I RELIS-utredning fra 2010 ble det poengtert at flere utenlandske preparatomtaler ikke har epilepsi som kontraindikasjon for bruk av disulfiram, men at det står nevnt under forsiktighetsregler (5). En kasuistikk fra 1995 refererte til publikasjoner fra 1970 og 1980-tallet som dokumenterer en rekke nevrologiske bivirkninger som følge av disulfiran-inntak alene (uten samtidig alkohol), deriblant epilepsiliknende anfall (6).
Schizofreni / depressive psykoser og disulfiram: I den norske preparatomtalen er depresjon nevnt som en vanlig bivirkning (1). Videre er det beskrevet at kombinert bruk av disulfiram og etanol fører til tretthet og depressive tanker. Bruk av disulfiram og psykoser er utredet av RELIS tidligere (7). I denne konkluderte man med at det var sparsomt med dokumentasjon. Noen få eldre studier tydet imidlertid på at psykoser kunne utløses eller forverres av disulfiram, sannsynligvis doseavhengig, slik at lave doser med disulfiram later til å gi liten sannsynlighet for psykose.
KONKLUSJON
Behandling med disulfiram må alltid vurderes opp mot skadevirkninger av eventuelt fortsatt alkoholkonsum. Det er oppført en rekke kontraindikasjoner knyttet til disulfiram i preparatomtalen. For hjerte-kar lidelser skyldes kontraindikasjonen sannsynligvis at noradrenalinutskillelse kan øke belastningen på hjerte-kar systemet. For astmatikere kan kombinasjonen mellom disulfiram og alkohol forverre pustebesvær. Når det gjelder epilepsi finnes noen gamle studier som kan tyde på at enkelte tilfeller av epilepsiliknende anfall er observert som bivirkning av disulfiram. Psykoser og depresjon kan sannsynligvis forverres ved disulfiram, særlig ved bruk av høye doser.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Antabus. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 18. februar 2013).
- RELIS database 2011; spm.nr. 6713, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2006; spm.nr. 1888, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2007; spm.nr. 1350, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2010; spm.nr. 3421, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
- Zorzon M, Mase G et al. 1995. Acute encephalopathy and polyneuropathy after disulfiram intoxication. Alcohol and Alcoholism 30(5):629-631.
- RELIS database 2007; spm.nr. 4680, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
