Mini-spike i hetteglass - trygt?
Fråga: Avdelingene på sykehuset bruker Mini-spike til opptrekk av insulin og heparin og oppbevarer da flaskene med Mini-spike stående i, i 30 dager i kjøleskap. Lege er usikker på om det er en infeksjonsmessig trygg rutine og spør om det finnes det noen retningslinjer for slik bruk.
Svar: Vi har ikke funnet noen retningslinjer for dette som samtidig dokumenterer fordeler og ulemper, men slike vil også være vanskelig å finne siden de nok oftest vil være institusjonsbaserte. Vi nevner i det følgende det vi har funnet.
Norske legemiddelstandarder
Norske retningslinjer for oppbevaringstider og veiledende brukstid for sterile legemidler etter anbrudd nevner ikke spesielt bruk av opptrekkskanyle, men sier at den generelle oppbevaringstiden på 28 dager i kjøleskap for multidosebeholdere etter anbrudd forutsetter optimale betingelser og aseptisk arbeidsteknikk (1).
Legemidler til intravenøs infusjon og injeksjon
En håndbok som sist ble oppdatert i 1997 skriver: Såkalte opptrekkskanyler som står i hetteglasset så lenge dette er i bruk anbefales ikke. Enkelte typer er vist å øke faren for mikrobiell kontaminasjon, og det er dessuten nokså vanlig å se at de står åpne. Da er det bedre å perforere flere ganger. Det er ikke gitt referanse(r) for dette, men sannsynligvis er det delvis begrunnet i artikler om "uppdragskanyler" i det tidligere svenske informasjonbladet 'Sjukhusfarmaci' på side 13 i 1981 og side 2 i 1982, samt artikler om "mikrobiell kontamination" på sidene 10, 13 og 82 i 1981. (2) (undertegnede er forfatteren)
Administrering av legemidler
I en fagbok for sykepleiere om administrering av legemidler står å lese: For å redusere antall stikk gjennom gummimembranen i flerdoseglass finnes det egne opptrekkskanyler med lokk som kan benyttes. Disse anbefales ikke, for den permanente åpningen i gummimembranen øker faren for kontaminasjon. Ingen referanse(r) er oppgitt (3).
Svensk regional retningslinje
Vi har funnet en svensk retningslinje fra 2003 for regionen Västra Götaland. Der står det at opptrekkskanylen alltid skal kasseres etter hvert opptrekk. Ved bruk av Mini Spike er respektive klinikksjef ansvarlig for å lage prosedyre som sikrer korrekt bruk. Det synes som retningslinjen fortsatt er gyldig (4).
Brosjyre for Mini-spike
I en brosjyre fra produsenten av Mini-spike refereres det til en studie som fant at det ikke var noen hygienisk risiko ved bruk av denne opptrekkskanylen i opptil 4 dager (5). Vi har ikke funnet den studien det refereres til publisert og vet dermed ikke hvilket år den er fra. Produsentens hjemmeside har en liste over aktuell litteratur og der refereres det til en studie med lignende tittel på tysk. Denne er fra 1997, men er bare publisert i et lokalt tysk helseblad.
Litteratursøk
Vi har gjort et Pubmed-søk som ga en referanse som kan ha en viss relevans (6). I forbindelse med et utbrudd av kateterrelatert bakteremi med Ralstonia mannitolilytica ble det vist at denne bakterien i stor grad passerte gjennom Mini-spike Plus som har et filter på 0.2 mikron. Slike filtre vil heller ikke stoppe virus. Forfatterne gjorde et tilsvarende forsøk med bruk av andre typer opptrekkskanyler og fant at to av de testede, til tross for porestørrelse 0.45 mikron, ikke slapp gjennom bakterier.
Oppsummering
Bruk av opptrekkskanyle som f.eks. Mini-spike medfører perforering av en gummihette med en grov kanyle. Dette øker risiko for kontaminasjon rundt innstikkstedet. Slike opptrekkskanyler kan ha et filter med ulik finhetsgrad som teoretisk skal stoppe partikler (hvis 0.45 mikron eller grovere) og eventuelt bakterier (hvis 0.2 mikron). Imidlertid holdes ikke alle bakterier tilbake og dessuten vil virus passere. Vi mener hetteglass som er perforert med slik kanyle ihvertfall ikke kan oppbevares utover produsentens grense på 4 dager, men etter vår vurdering helst kortere og fortrinnsvis ikke mer enn 1 døgn. For ordens skyld vil vi legge til at grensen på 4 dager er satt av produsenten av opptrekkskanylen Mini-spike.
Det burde finnes prosedyre på sykehus for håndtering av legemidler til injeksjon og infusjon, og avdeling for smittevern bør anmodes om å få på plass slik prosedyre.
Referenser:- Norske legemiddelstandarder 2013.1. (sist oppdatert: 2. april 2013). www.legemiddelverket.no/NLS.
- Myhr K. Legemidler til intravenøs infusjon og injeksjon 1997; 3. utg.: 6.
- Holm S, Notevarp JO. Administrering av legemidler. Fagbokforlaget 2001; 1. utg.: 73.
- Åtgärder mot smittspridning via injektionsläkemedel. Reviderat av CHK 2003-01-07. http://www.vgregion.se/upload/V%C3%A5rdhygien%20Skaraborg/2003%20%C3%85tg%C3%A4rder%20vid%20smittspridning.pdf
- Brosjyre. Mini-Spike opptrekkskanyle med filter. B Braun mai 2012. www.bbraun.no
- Gröbner S, Heeg P et al. Monoclonal outbreak of catheter-related bacteraemia by <i>Ralstonia mannitolilytica</i> on two haemato-oncology wards. J Infection 2007; 55: 539-44.