Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Varighet av profylakse mot Rhesus-immunisering



Fråga: Under revisjon av prosedyrer på fødeavdeling er det spørsmål om Rhesusnegative kvinner som har fått anti-D immunglobulin før fødsel trenger ny dose etter fødsel. Sykehuset bruker Rhophylac som har halveringstid 3-4 uker, og ønsker opplysninger om varighet av effekt.

Sykehusfarmasøyt har lest tidligere RELIS-utredning om tilsvarende spørsmål (spm.nr 5988, RELIS Vest), men er usikker på konklusjonen med hensyn til den aktuelle problemstillingen.

Svar: I preparatomtalen til Rhophylac angis det at dosen fortsatt må gis selv når det er administrert profylakse før fødselen, og selv om restaktivitet fra antepartum profylakse kan påvises i maternalt serum (1).

Tidligere britiske retningslinjer fra 2008, sier helt klart at anti-D immunglobulin skal gis etter fødsel uavhengig av administrering tidligere i svangerskapet (2). De norske retningslinjene fra 2008 omtaler ikke denne problematikken (3), og angir kun at man kan forebygge alloimmunisering i et neste svangerskap ved å gi 1500 IE anti-D immunglobulin til rhesusnegative kvinner som har født et rhesuspositivt barn innen 72 timer etter fødselen. Retningslinjene nevner også at nyere studier har konkludert med at profylaktisk administrasjon av 500 IE anti-D til ikke-immuniserte rhesusnegative gravide gitt ved 28 og 34 uker reduserer risikoen for å utvikle antistoffer fra 1,5 % til 0,2 %, og at en slik profylakse ikke er innført i Norge, men anbefales i andre store europeiske land.

I utredningen spørrer henviser til (4), pekes det på at standarddoseringen (1500 IE) i Norge er relativt høy sammenlignet med for eksempel den i britiske retningslinjer (500 IE), og at nivået av sirkulerende anti-D immunglobulin etter én halveringstid (som er angitt til 3-4 uker) derfor sannsynligvis vil være større enn den minste anbefalte dosen gitt postpartum ut i fra de britiske retningslinjene. I de nyeste britiske retningslinjene angis det imidlertid at mengde føto-maternell blødning kvantifiseres for å vurdere om man allikevel trenger ytterligere doser. Behovet for profylakse vil være avhengig av mengde føto-maternell blødning, og det er påvist betydelig variasjon i halveringstiden av immunglobulinene fra kvinne til kvinne.

I USA brukes samme doser som i Norge (1500 IE) (5). Et amerikansk oppslagsverk skriver at man kan vurdere å ikke gi anti-D immunglobulin etter fødselen hvis anti-D immunglobulin er gitt under 3 uker før, men man skal da teste for føto-maternell blødning for å vurdere om man trenger ytterligere doser (6).

De nyeste britiske retningslinjene skriver at kvinner som har fått anti-D immunglobulin under graviditeten kan ha målbart nivå av anti-D i blodet ved fødsel. Det vil imidlertid være vanskelig eller umulig å skille mellom hva som skyldes passiv immunisering grunnet tilførsel av anti-D immunglobulin og egenproduksjon av anti-D immunglobulin hos kvinnen grunnet tidlig immunisering. Det konkluderes derfor med at anti-D immunglobulin også skal gis til kvinner med lavt anti-D nivå ved fødsel dersom det ikke er konstatert at hun allerede er sensitisert/immunisert (7).

KONKLUSJON
Generelt anbefaler vi at ny dose Rhophylac gis etter fødsel uavhengig av om kvinnen har fått anti-D immunglobulin under svangerskapet. I de tilfeller hvor det åpnes for å unnlate å gjøre dette rutinemessig, forusettes det en individuell analyse og vurdering av behov.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rhophylac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 30. mars 2012).
  2. Parker J, Wray J et al. Guidelines for the use of prophylactic anti-D immunoglobulin. British committee for standards in haematology. (juni 2008).
  3. Blaas HGK, Husebekk A et al. Erythrocytt alloimmunisering. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp 2008. http://www.legeforeningen.no/id/131068.0
  4. RELIS database 2009; spm.nr. 5988, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  5. Moise KJ. Prevention of Rh(D) alloimmunization. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 24. mars 2013).
  6. McEvoy GK, editor. Rh0(D) Immune Globulin. The AHFS Drug Information 2013. http://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 1. april 2010).
  7. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. The use of anti-D immunoglobulin for Rhesus D prophylaxis(external link)http://www.rcog.org.uk/files/rcog-corp/GTG22AntiD.pdf (mars 2011)