Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Medikamentell behandling av søvnvansker hos gravid



Fråga: En kvinne som er gravid i uke 6 har i et halvt år brukt Circadin (melatonin) kontinuerlig mot søvnvansker. Hun trenger behandling for sine søvnvansker også nå som hun er gravid. Lege ønsker informasjon om sikkerheten ved bruk av melatonin hos gravide, samt hvilke medikamentelle alternativer som eventuelt finnes. Hvilke legemidler anbefales til kvinner som har behov for kontinuerlig behandling mot søvnvansker i svangerskapet? Av andre legemidler bruker kvinnen sertralin.

Svar: Søvnproblemer hos gravide kan gi uheldige effekter både på svangerskapsforløpet og for kvinnen selv. Kortere søvnvarighet er blant annet assosiert med høyere blodtrykk i tredje trimester og økt risiko for preeklampsi (1).

Sovemedisiner til gravide
RELIS har flere ganger tidligere utredet spørsmål knyttet til bruk av sovemedisiner hos gravide, blant annet for litt over ett år siden (2,vedlegges). Her konkluderes det med at førstegenerasjons antihistaminer er førstevalg dersom gravide trenger medikamenter mot søvnforstyrrelser. Prometazin er det antihistaminet det foreligger mest data for, og som det derfor er mest nærliggende å anbefale.

Informasjonen samsvarer med en nylig publisert artikkel om søvnproblemer hos gravide. I artikkelen gjengis amerikanske FDA sin sikkerhetsvurdering av de ulike legemidlene mot insomni i svangerskapet. I klassifiseringen, hvor kategori A representerer best dokumentasjon, er antihistaminer rangert i kategori B. Melatoninreseptoragonister, sederende antidepressiva og zolpidem er rangert i kategori C. Dette innebærer at legemidlene bare bør brukes hvis nytten oppveier for den potensielle risikoen (1). Siden kvinnen har behov for kontinuerlig behandling for sine søvnvansker, vil bruk av legemidler med tilvenningsfare, slik som benzodiazepiner, zolpidem og zopiklon (3), ikke være aktuelt å vurdere.

Melatonin
RELIS har tidligere utredet spørsmål om melatonin og graviditet. En av disse utredningene er oversendt spørsmålsstiller (4). Nedenfor vil vi kort oppsummere hovedpunktene i denne utredningen, supplert med nye opplysninger.

Humanstudier
Melatonin er et lipofilt hormon som passerer placenta og kan gjenfinnes i fosterets blod samt i amnionvæsken (5). Det finnes svært lite dokumentasjon om bruk av eksogent tilført melatonin under graviditet hos mennesker (1,5-7). Det er ikke funnet publiserte humanstudier hvor sikkerheten ved bruk av melatonin under graviditeten er undersøkt. Melatonin selges reseptfritt i flere land, og det er derfor sannsynlig at substansen har blitt brukt av mange gravide (5). I det svenske fødselsregisteret er det registrert 14 barn av mødre som har brukt melatonin tidlig i svangerskapet. Ingen av disse hadde noen misdannelser, men fem av barna var født for tidlig, noe som forfatterne påpeker at kan være en følge av kvinnenens underliggende tilstand (6). Ved oppdatert litteratursøk i PubMed har vi ikke funnet nye publiserte data fra humanstudier som kan supplere tidligere utredning.

Dyrestudier
Mesteparten av dokumentasjonen som finnes om sikkerheten ved bruk av melatonin under graviditet er basert på dyreforsøk. Selv om det i enkelte studier er observert skadelige effekter på avkom etter bruk av melatonin, tyder de fleste av dyrestudiene på at legemidlet ikke har noen skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling, selv ved bruk av svært høye doser (4).

Anbefalinger til gravide
Ulike standardverk er generelt tilbakeholdne med å anbefale kontinuerlig bruk av melatonin til gravide (1,5,6). Dette skyldes først og fremst at det ikke finnes studier hvor sikkerheten ved bruk av eksogent melatonin hos mennesker er undersøkt. En anerkjent svensk kilde angir at eksponering for melatonin ikke innebærer noen betydelig risikoøkning for fosterskader (6). Vi anser det ikke som nødvendig å foreta ytterligere fosterdiagnostiske undersøkelser på grunn av eksponering for melatonin.

KONKLUSJON
Førstegenerasjons antihistaminer regnes som førstevalg ved behov for medikamentell behandling av søvnforstyrrelser hos gravide. De fleste dyrestudier tyder på at melatonin ikke gir skadelige effekter hos foster eller på svangerskapsforløpet. Det finnes imidlertid svært lite humandata på sikkerheten av eksogent tilført melatonin hos gravide.




Referenser:
  1. Ibrahim S, Foldvary-Schaefer N. Sleep disorders in pregnancy: implications, evaluation, and treatment. Neurol Clin. 2012; 30(3): 925-36.
  2. RELIS database 2011; spm.nr.2670, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. N05C - Hypnotika og sedativa. http://www.legehandboka.no/ (18. april 2013).
  4. RELIS database 2011; spm.nr. 2378, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2011; 9th ed.: 982-4.
  6. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Melatonin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 4. oktober 2011).
  7. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: 385.