Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Små doser botulinumtoksininjeksjoner og graviditet



Fråga: Sykehuslege spør om gravide pasienter kan få små doser Botox-injeksjoner (botulinumtoksininjeksjoner) i larynks. Avdelingen bruker dette på pasienter med spastisk dysfoni, totalt 5 enheter (units) (2.5 enheter per stemmebånd). Hva med kosmetiske botulinumtoksininjeksjone hos gravide, for eksempel mellom øyebryn?

Svar: Det er begrenset med data som vi kan basere risikovurderingen for bruk av botulinumtoksininjeksjoner hos gravide på. I dyrestudier har det blitt påvist teratogene effekter, men i disse studiene har dosene vært høye (mus: 8 og 16 enheter per kg, kanin: 0,5 enheter per kg) og mordyret har utvist signifikant toksisitet (1). I et "Letter to the editor" skriver Aranda et al. at det er rapportert om et 20-talls kasus i litteraturen. Disse kasusene har ikke gitt grunn til å mistenke teratogene effekter eller økt risiko for spontanaborter (1,2), men siden datagrunnlaget er begrenset kan man ikke utelukke enhver risiko. Dosene i kasusene i litteraturen har variert mellom 1.25-500 enheter i løpet av graviditeten (1,3).

Det finnes også tilfeller der mor har blitt syk av botulisme under graviditeten. Aranda et al. nevner fem tilfeller med botulismeinfeksjon hos mor (1). I disse tillfellene var det ikke vært tegn på at toksinet krysset placenta. Dyrestudier har heller ikke kunne påvise overgang av toksinet til fosterets sirkulasjon etter at mordyret ble injisert med toksinet (3). Trolig er årsaken at botulinumtoksinet har en høy molekylvekt (140-165 kDa) som hindrer overgang.

Kosmetisk bruk
Det britiske teratologiinformasjonssenteret omtaler kosmetisk bruk av botulinumtoksininjeksjoner. Her vektlegges det at kosmetisk bruk bør unngås, men at bruk før erkjent graviditet ikke er medisinsk grunn for å vurdere og avbryte svangerskapet eller vurdere utvidet monitorering av barnet (2).

KONKLUSJON
Datagrunnlaget er begrenset, men de dataene vi har tyder ikke på at doser på 5 enheter er fosterskadelig. På grunn av det begrensede datagrunnlaget synes det naturlig kun å bruke botulinumtoksininjeksjoner når dette er medisinsk nødvendig og når det ikke finnes andre tilfredsstillende alternative behandlingsmuligheter. Som ved all legemiddelbruk under graviditet er det viktig at mor får god informasjon om risiko/nytte-vurderingene. Når det gjelder bruk av botulinumtoksininjeksjoner av kosmetiske årsaker, mener vi at dette bør unngås da risiko/nytte-forholdet ved slik indikasjon ikke kan anses som positivt.

Referenser:
  1. Aranda MA, Herranz J et al. Letter to the editor: Botulinum toxin A during pregnancy, still a debate. European Journal of Neurology 2012: 19: e81-e82.
  2. UK teratology information service. Exposure to botulinum toxin or botox in pregnancy. www.uktis.org (Sist oppdatert: august 2012).
  3. Li Yim JFT, Weir CR et al. Botulinum toxin and pregnancy - a cautionary tale. Strabismus 2010: 18: 65-66.