Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Moksonidin hos pasient med tidligere angioødem



Fråga: En mann har reagert allergisk på en rekke legemidler, særlig blodtrykksmedisiner. Han har hovedsakelig fått angioødem i ansiktet, men har også hatt kraftigere anafylaktoide reaksjoner. Han ble derfor satt på Physiotens (moksonidin). Pasienten mener å ha lest på produsentens hjemmeside at personer som har hatt angioødem tidligere ikke bør bruke moksonidin. Legen lurer på det gjelder en generell regel om å fraråde moksonidin ved angioødem eller om det kun frarådes hvis pasienten tidligere har reagert på moksonidin med angioødem.

Svar: Det har ikke lyktes oss å finne den eksakte informasjonen som pasienten refererer til. Vi har vært i kontakt med produsenten av Physiotens, Abbott. De har ikke gjort noen kliniske studier som evaluerer bruken av Physiotens hos pasienter som tidligere har opplevd angioødem. Abbott har derfor ingen konkrete anbefalinger å gi om dette emnet (1).

Motstridende opplysninger
Angioødem er ikke nevnt som en forsiktighetsregel i preparatomtalen til Physiotens, kun som en mindre vanlig bivirkning (1,2). I preparatomtalen til Moxonidin Actavis er derimot sykehistorie med angionevrotisk ødem en kontraindikasjon for bruk av moksonidin (3).

Moksonidin er ikke sentralt godkjent av eruopeiske legemiddelmyndigheter, og flere standardverk inneholder ikke opplysninger om dette legemidlet. De kildene som inneholder informasjon om monoksidin gir i tillegg forskjellig omtale av moksonidin og angioødem (4-7). Mens en britisk kilde, i likhet med preparatomtalen til Physiotens, kun omtaler angioødem som en bivirkning av legemidlet (4), omtaler to andre standardverk angioødem som en forsiktighetsregel (5,6). Ifølge én av disse bør ikke moksonidin brukes av personer som har en sykehistorie med angioødem (5). Ingen av disse kildene gir noen videre utdypning av hva en slik forsiktighetsregel innebærer. Ved søk i PubMed har vi heller ikke funnet publikasjoner som forklarer betydningen av eller begrunnelsen for en slik forsiktighetsregel.

Medikamentutløst angioødem
Generelt synes de fleste tilfeller med angioødem å være medikamentutløst. Forskjellige legemidler kan gi denne formen for bivirkninger gjennom ulike mekanismer (8). Vi har ikke funnet informasjon om hvilke mekanismer som ligger bak angioødem assosiert med moksonidin. Hvis et medikament har vist seg å utløse angioødem, må dette og andre lignende preparater seponeres straks og aldri gis mer ifølge Norsk elektronisk legemiddelhånbok (NEL) (8).

Generelle risikofaktorer for å utvikle allergi mot et legemiddel omfatter blant annet tidligere allergiske reaksjoner på legemidler, gjentatt legemiddeleksponering, genetiske faktorer og enkelte sykdomstilstander (9). Ettersom pasienten tidligere har reagert med angioødem på en rekke medisiner, kan vi ikke utelukke at han kan ha en noe større risiko for å reagere tilsvarende på moksonidin eller andre legemidler som er assosiert med angioødem. Siden angioødem potensielt kan gi alvorlige kliniske konsekvenser (8), vil vi anbefale at pasienten er spesielt oppmerksom på eventuelle symptomer på angioødem ved bruk av moksonidin eller andre legemidler som er assosiert med slike bivirkninger.

Vi kjenner ikke til hvilke legemidler pasienten tidligere har reagert på eller om allergolog har blitt konsultert i forbindelse med terapivalg. Ved eventuelt behov for allergiutredning, kan pasienten henvises til allergologisk poliklinikk.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet ut hva en eventuell forsiktighetsregel ved bruk av moksonidin hos personer med tidligere angioødem innebærer. Generelt skal medikamenter som har gitt angioødem seponeres straks og aldri gis mer. Angioødem er en mindre vanlig bivirkning av moksonidin. Siden pasienten tidligere har reagert allergisk med angioødem på en rekke andre legemidler, bør han være oppmerksom på eventuelle tilsvarende reaksjoner ved bruk av moksonidin.

Referenser:
  1. Medisinsk avdeling, Abbott, pers.medd. 13. mai 2013.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Physiotens. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 13. desember 2012).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Moxonidin Actavis. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28. juni 2012).
  4. British national formulary (BNF). Moxonidine. http://www.helsebiblioteket.no/ (3. mai 2013).
  5. Sweetman SC, editor. Martindale: The complete drug reference. Moxonidine. http://www.helsebiblioteket.no/ (3. mai 2013).
  6. Klasco RK, editor. Moxonidine (Drug Consult). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (6. ami 2013).
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L8.7.2. Moksonidin http://www.legemiddelhandboka.no/ (3. mai 2013).
  8. Norsk elektronisk legehåndbok. Angioødem. http://www.legehandboka.no/ (6. mai 2013).
  9. Pichler WJ. An approach to the patient with drug allergy. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. mai 2012).