Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Veneirritasjon under antibiotikainfusjoner - forskjeller på glukose og natriumklorid?



Fråga: På en barneavdeling rapporterer sykepleiere ganske konsekvent at mange antibiotika til parenteral bruk svir mindre når de blandes i glukose 50 mg/ml versus NaCl 9 mg/ml. Finnes det noen dokumentasjon på denne "påstanden"?

Svar: Vi har ikke funnet dokumentert at det er ulikheter i lokalreaksjoner om et antibiotikum blandes ut i hhv. isoosmotisk glukose (50 mg/ml) eller isoosmotisk natriumklorid (9 mg/ml), forutsatt at det dreier seg om samme antibiotikum, samme konsentrasjon, gitt med samme hastighet og i samme vene. Lærebøker o.l. omtaler ikke problemstillingen og angir dermed heller ikke om det er noen forskjell (1-5). Osmolalitet beskriver antall millimol oppløst stoff per kg væske (mosm/kg). Wermeling og medarbeidere har målt osmolalitet av en rekke antibiotika i minibags på hhv. 50 ml og 100 ml glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Forskjellene i osmolalitet er såpass små at vi ikke ser at det kan konkluderes med at forskjeller i osmolalitet kan være en opplagt årsak (6).

Forøvrig refereres til to tidligere RELIS-saker som bl.a. omhandler faktorer som medvirker til veneirritasjon, så som. Disse er f.eks. osmolalitet, injeksjonssted (perifert/sentralt), hastighet, volum, fortynningsgrad i venen, og grad av hypo- eller hypertoni (3,4).

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentert at det er forskjell i veneirritasjon ved utblanding av antibiotika i hhv. glukose 50 mg/ml og natriumklorid 9 mg/ml. Veneirritasjon kan ha mange årsaker, så som injeksjonssted, fortynningsgrad, volum, osmolalitet, hastighet og grad av hypo-/hypertoni.

Vi kan ikke gi noe mer presist svar enn dette på et så generelt spørsmål, men dersom vi får mer informasjon, inkludert om det dreier seg om ulike antibiotika, konsentrasjoner og volum, kan vi se næmere på saken.

Referenser:
  1. Gennaro AR, editor. Remington: The Science and Practice of Pharmacy 2006; 21st ed.: 1323.
  2. Florence AT, Attwood D. Physicochemical Principles of Pharmacy; 2006; 4th ed.
  3. Myhr K. Legemidler til intravenøs infusjon og injeksjon 1997; 3. utg.
  4. RELIS database 2008; spm.nr. 2688, RELIS Øst. (www.relis.no/database).
  5. RELIS database 2008; spm.nr. 1647, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
  6. Wermeling DP, Rapp RP et al. Osmolality of small-volume intravenous admixtures. Am J Hosp Pharm 1985; 42: 1739-44.