Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Alendronsyre og osteonekrose i kjeven



Fråga: En eldre kvinnelig pasient har stått på Alendronat (alendronsyre) noen år. Hun har betennelse i to tannrøtter, og det var meningen å trekke disse tennene. Tannlegen ville imidlertid ikke gjøre det når hun brukte alendronsyre fordi kjevebenet kanskje ville skades. Lege spør om det er noe kjent om dette. Kvinnen har smerter i tennene.

Hun bruker også Albyl E (acetylsalisylsyre), men dette pleier ikke være kontraindikasjon.

Svar: Osteonekrose i kjeven har vært beskrevet hos pasienter som behandles med bisfosfonater. Dette kan være en alvorlig tilstand som er assosiert med smerte, hevelse, eksponert ben, lokal infeksjon og patologisk nekrose i kjeveben. De fleste tilfellene har vært sett hos kreftpasienter behandlet med høye doser av bisfosfonater intravenøst, men tilstanden er også beskrevet etter peroral behandling hos postmenopausale kvinner med osteoporose. Risikofaktorer for osteonekrose i kjeven inkluderer behandlingsvarighet, tannekstraksjoner, dentale implantater, protesegnagsår, glukokortikoider, røyking og dentale sykdommer (1).

For pasienter som skal starte med bisfosfonater mot osteoporose, anbefales det at nødvendige oralkirurgiske eller andre invasive dentale prosedyrer utføres før, eller så snart som mulig etter at behandlingen er påbegynt (2).

Oralkirurgiske inngrep under bisfosfonatbehandling bør begrenses til inngrep som er nødvendige for god tannhelse, og kun utføres når mer konservative ikke-kirurgiske behandlinger er uhensiktsmessige eller ineffektive. Løkken og medarbeidere angir at ved tannekstraksjoner eller benkirurgi bør det om mulig satses på primær vevslukning. Før inngrepet anbefales munnskylling med 0,1% klorheksidinoppløsning, og det fortsettes så med to daglige skyllinger i noen uker (2).

American Association of Oral and Maxillofacial Surgeons foreslår at dentoalveolær kirurgi kan foretas som vanlig hos pasienter som har vært behandlet med orale bisfosfonater i mindre enn tre år. Hos pasienter som har vært behandlet i mer enn tre år, anbefaler de at bifosfonatet seponeres i tre måneder før kirurgi og startes opp igjen etter tilhelning. Dette er basert på klinisk erfaring og observasjonsdata. Det finnes imidlertid ikke studier som viser at slik midlertidig seponering reduserer risiko for osteonekrose i kjeven. I tillegg er det kjent at bisfosfonater har lang halveringstid og deponeres i benvev i flere år (1).

KONKLUSJON
Osteonekrose i kjeven er en sjelden bivirkning av perorale bisfosfonater som alendronsyre, og oralkirurgiske inngrep som en tannekstraksjon kan øke risikoen. Slike prosedyrer bør derfor begrenses til inngrep som er nødvendige for god tannhelse, og kun utføres når mer konservative ikke-kirurgiske behandlinger er uhensiktsmessige eller ineffektive. For den aktuelle kvinnen bør det foretas en nøye vurdering av nytte-/risikoforholdet.

Referenser:
  1. Rosen HN. The use of bisphosphonates in postmenopausal women with osteoporosis. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 19. september 2013).
  2. Løkken P, Skjelbred P et al. Tannbehandling av pasienter som medisineres med bisfosfonater. Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 588-94.