Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Informasjon om senna-te



Fråga: Pasient med irritabel tarm har brukt Senna-te, kjøpt i helsekostforretning, i mange år. Lege spør om aktuell dosering, maksimal anbefalt dose, og eventuelle advarsler mot langtidsbruk.

Svar: I forskrift om legemiddelklassifisering står Senna (Cassia senna L. og Cassia angustifolia Vahl) oppført som ikke-reseptpliktig legemiddel (1). Vi vet ikke hvilke drogedeler Senna teen som pasienten har brukt inneholder, det kan enten være blader eller frøbelger. Senna-te som for tiden fås kjøpt på apotek inneholder tørkede sennesblader (folium). Den avførende effekten skyldes antrakinonderivater, såkalte sennosider/sennaglykosider (type A-D), doseringen beregnes ut fra sennosid B innholdet (2).

Sennaglykosider tilhører gruppen kontaktlaksantia eller stimulerende laksantia (3). Senna-te er kun indisert til korttidsbruk ved akutt forstoppelse (2). Virkningsmekanismen til sennaglykosidene er ikke helt klarlagt, men det er antatt at sennaglykosider som er prodrugs, blir tatt opp fra gastrointestinaltrakten, og nedbrytes til aktiv form (monoantroner) av bakterielle enzymer i tarmfloraen. Monoantroner irriterer/stimulerer tarmveggen, noe som fører til økt peristaltikk og utskillelse av elektrolytter og vann. Virkningen inntrer 8-10 timer etter inntak (4).

Dosering
Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) angir at den maksimale døgndosen antrakinonderivater, beregnet ut fra sennosid B innholdet, er 30 mg. Droge, tilsvarende 15-30 mg sennosid B, skal inntas om kvelden. Inntak 2-3 ganger ukentlig skal være tilstrekkelig. Videre oppgis det at den individuell riktige doseringen tilsvarer mengden som er nødvendig for å oppnå normal konsistens på avføring (2). Databasen Herbal Medicines angir at 0.5–2.0 g tørkede sennesblader tilsvarer 20–30 mg antrakinonderivater beregnet som sennosid B (5).

Langtidsbruk og overdosering
Senna-te bør bare brukes i korte perioder, ved bruk over 1-2 uker bør lege konsulteres (2). Overdosering kann føre til kollikartige smerter og diarrhe. Overdreven bruk av senna kan føre til forstyrrelse i væske- og elektrolyttbalansen (spesielt kalium). Kronisk bruk gir mørk misfarging av tykktarmmukosa (pseudomelanosis coli), som vanligvis er reversibel etter endt behandling (4,5).
I følge preparatomtalen for Pursennid (som inneholder sennaglykosider i tablettform) kan regelmessig og langvarig bruk føre til kraftig svekkelse av normal tarmfunksjon og avhengighet av laksantia (6). Ettersom sennosider er hovedvirkestoffet i Senna-te er det grunn til å advare mot langtidsbruk.


KONKLUSJON
Senna-te inneholder sennaglykosider som tilhører gruppen kontaktlaksantia, kun ment for korttidsbruk. Senna-te bør ikke brukes fast på grunn av fare for forstyrrelse av tarmfunksjon og elektrolytter. Det er risiko for å utvikle avhengighet av senna laksantia.

Referenser:
  1. Forskrift om legemiddelklassifisering. Legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19991227-1565.html (sist endret 4. september 2008).
  2. European Medicines Agency. Committee on Herbal Medicinal Products (HMPC). Community Herbal Monograph on Cassia senna L. and Cassia angustifolia Vahl, folium. 2006. Doc Ref. EMEA/HMPC/51869/2006 Corrigendum (publisert 26. oktober 2013) .
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L12.10.3.2 Sennaglykosider. http://www.legemiddelhandboka.no/ (publisert 21. mai 2013).
  4. Natural Medicines Comprehensive Database. Senna. http://www.naturaldatabase.com/ (17. oktober 2013).
  5. Herbal Medicines. Senna. http://www.medicinescomplete.com/ (17. oktober 2013).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pursennid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28. november 2012).