Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Tazocin og amming



Fråga: Sykehuslege spør om det har kommet ny informasjon om bruk av Tazocin (piperacillin + tazobaktam) ved amming. RELIS siste uttalelse er fra 2005.

Svar: Piperacillin er et bredspektret semisyntetisk penicillin, mens tazobaktam er et betalaktam som strukturelt er beslektet med penicilliner (1). På det norske markedet finnes det kun kombinasjonspreparater med de to legemiddelsubstansene (2).

Det er fremdeles ikke publisert artikler i Pubmed om overgang av kombinasjonen piperacillin-tazobaktam til morsmelk (søkedato 9. oktober 2013). Hale angir at konsentrasjonen av piperacillin i morsmelk er forventet å være ekstremt lav (3). Databasen LactMed gjengir et abstract fra 1982 hvor 8 kvinner fikk 4 g piperacillum intravenøst hver 8. time i tre eller flere dager (4). Høyeste konsentrasjon som ble målt i morsmelken var 1,9 mg/l (barnets relative dose er ikke angitt). Janusinfo angir at i følge preparatinformasjon går tazobaktam i lav grad over i morsmelk (5). Både pipercillin og tazobaktam har et dårlig peroralt opptak og gis derfor intravenøst (6). Dette vil derfor begrense brystbarnets absorpsjon av legemidlene. Kombinasjonen av piperacillin og tazobaktam blir brukt til spedbarn under 6 måneder ved følsomme, behandlingstrengende infeksjoner (7).

Selv om det finnes lite informasjon om bruk av piperacillin og tazobaktam, anser flere anerkjente kilder innen fagområdet (Hale, LactMed, Janusinfo og Briggs) at risikoen er lav og at bruk hos mor er forenlig med amming (3-5,8-11).

Ved terapeutisk bruk tåles vanligvis piperacillin-tazobactam godt, og bivirkningene er som oftest milde til moderate (6). Ingen av de undersøkte kildene (nevnt i avsnittet overfor) angir at det er rapportert noen uønskede effekter hos brystbarn. Hale nevner en rapport (trolig en kasusrapport) hvor tazobaktam ga melken en blålig farge (11). Etter penicillinbruk hos mor er det i enkelte tilfeller rapportert om forstyrrelser i barnets tarmflora, men sammenhengen er ikke godt studert (4).

KONKLUSJON
Risikoen for uønskede effekter hos brystbarnet når mor behandles med Tazocin (piperacillin + tazobaktam) anses som liten.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tazocin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 17. juli 2013).
  2. Felleskatalog. ATC-register. http://www.felleskatalogen.no/ (Søkedato: 22. oktober 2013).
  3. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2012; 15th ed.: 919.
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Piperacillin and tazobactam. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (9. oktober 2013).
  5. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Tazobaktam. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 1. desember 2009).
  6. Hayashi Y, Roberts JA et al. Pharmacokinetic evaluation of piperacillin-tazobactam. Expert Opin Drug Metab Toxicol. 2010; 6: 1017-31.
  7. Taketomo CK et al, editors. Pediatric dosage handbook 2009-2010; 16th ed.: 1001-2.
  8. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Piperacillin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 1. desember 2009).
  9. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2011; 9th ed.: 1184.
  10. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2011; 9th ed.: 1391-2.
  11. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2012; 15th ed.: 1050-1.