Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Adalat Oros (nifedipin) og doseringsintervall



Fråga: Adalat Oros (nifedipin) doseres ofte to ganger daglig. Forskrivende leger mener dette gir bedre kontroll på blodtrykket enn dosering en gang daglig, spesielt når blodtrykket er ustabilt. Er det gjort noen undersøkelser i forhold til dette? Spørsmålstiller er spesielt interessert i pasienter som har hatt hjerneslag.

Svar: Nifedipin er en kalsiumantagonist av typen dihydropyridin. Nifedipin har en halveringstid på 6-11 timer. Det er oppgitt i preparatomtalen at Adalat Oros (nifedipin) depottabletter er formulert slik at nifedipin frigjøres etter tilnærmet 0. ordens kinetikk (konstant frigjøringshastighet) via en membrankontrollert osmotisk trykkmekanisme i løpet av 24. timer. Effektive plasmakonsentrasjoner opprettholdes hele døgnet med 1 dose daglig (1).

Ved administrering av en enkeltdose med nifedipin gastrointestinal therapeutic system (GITS), tar det cirka 6 timer før en platåkonsentrasjon nås i plasma, og denne konsentrasjonen varer i cirka 18 timer (2,3). Dosering av nifedipine GITS en gang daglig i fem dager gav noe variasjon i plasmanivåene gjennom døgnet (2). Den kliniske betydningen av de noe variende plasmanivåene med nifedipine GITS er usikker.

Vi har ikke funnet råd om anbefalt dosering av nifedipin i retningslinjer rettet mot primær- eller sekundærforebygging av hjerneslag/hjertesykdom (4-9).

KONKLUSJON
Anbefalt dosering for nifedipine GITS (Adalat Oros) er en gang daglig. En klinisk vurdering må ligge til grunn for å eventuelt dosere denne formuleringen to ganger daglig hos pasienter hvor tilnærmet stabilt blodtrykk er spesielt viktig.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Adalat Oros. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 13. desember 2012).
  2. Chung M, Reitberg DP et al. Clinical pharmacokinetics of nifedipine gastrointestinal therapeutic system. A controlled-release formulation of nifedipine. Am J Med. 1987 Dec 21;83(6B):10-4.
  3. Grundy JS, Foster RT. The nifedipine gastrointestinal therapeutic system (GITS). Evaluation of pharmaceutical, pharmacokinetic and pharmacological properties. Clin Pharmacokinet. 1996;30(1):28-51.
  4. Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag 2010. S-1688. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 5. november 2013).
  5. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 2009. IS-1550. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 5. november 2013).
  6. Helsebiblioteket. Sekundærprofylakse TIA. Metodebok for indremedisinere 2012. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 5. november 2013).
  7. The European Stroke Organization. Guidelines for management of ischaemic stroke and transient ischaemic attack 2008. http://www.eso-stroke.org/ (Sett: 5. november 2013).
  8. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Stroke rehabilitation recommendations CG162 2013. http://www.nice.org.uk/ (Sett: 5. november 2013).
  9. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Hypertension Guidance CG-127 2011. http://www.nice.org.uk/ (Sett: 5. november 2013).