Arginin - dosering og behandlingstid, bivirkninger og interaksjoner
Fråga: Kvinne i slutten av førtiårene har fjernet eggstokkene og står fast på Progynova (østradiol) 2 mg. Hun har også fått Arginine 1 mg x 2-3 som hun tok i 10 dager og opplevde god effekt av dette.
Lege spør om bivirkninger av og interaksjoner med arginin. Hvor mye og hvor lang behandling er forsvarlig?
Svar: RELIS har ved flere anledninger fått spørsmål om kosttilskudd som blant annet inneholder arginin (1,2).
Det fremgår ikke av det aktuelle spørsmålet på hvilken indikasjon kvinnen har begynt å bruke arginin (antas peroralt), om dette er forordnet av lege, hvilket produkt det dreier seg om og hvilken effekt hun har oppnådd. Vi kjenner heller ikke til om kvinnen har annen underliggende sykdom og bruker andre legemidler.
I det følgende vil vi derfor omtale arginin på mer generelt grunnlag, basert på opplysninger i tilgjengelige, relevante kilder.
I mange land finnes arginin i kosttilskudd, enten som forebyggende eller til behandling av en rekke lidelser. Arginin er en aminosyre av betydning for vekst. Aminosyren omdannes via nitrogenoksid syntase (NOS) til nitrogenoksid (NO) som virker vasodilaterende på epitelceller (3,4).
Tradisjonelt er l-arginin mest brukt i forbindelse med forskjellige vaskulære lidelser, blant annet hypertensjon, angina pectoris, hjertesvikt, perifer arteriell sykdom (claudicatio), aterosklerose, erektil dysfunksjon, nyretransplantasjon, dessuten ved demens, som antioksidant, for sårtilheling, som tilskudd før/etter kirurgiske inngrep, i kreftbehandling og som immunstimulerende middel. Imidlertid er effekten på de fleste områdene begrenset dokumentert (3-5).
Dosering av arginin er ikke endelig fastlagt, men en kilde oppgir at 3-8 g arginin daglig antas å være en akseptabel dose (4).
Doseringen ser dermed ut være av en annen størrelsesorden enn det som er angitt i spørsmålet. Doseangivelsene er videre knyttet til korttidsbruk (noen dager til tre måneder), men sikkerhet og effekt ved langtidsbruk er ikke tilstrekkelig dokumentert (3,4).
Arginin absorbers godt peroralt og når maks serumnivå etter om lag 2 timer. Biotilgjengeligheten er anslått til 68 % og halveringstiden er 0,7 – 1,3 timer (6).
Det er rapportert bivirkninger av arginin blant annet i form av gastrointestinale reaksjoner som abdominal smerte, oppblåsthet, kvalme/brekninger og diaré. I tillegg er det sett økt utskillelse av natrium og vann, allergisk- eller immunologisk respons i luftveiene, inkludert forverring av astma (3,4,6). Utover en teoretisk mulig additiv effekt av arginin på blodtrykket og medikamenter som virker vasodilaterende, har vi ikke funnet opplysninger om interaksjoner (3,4, 6). Det er imidlertid grunn til å anta at interaksjoner mellom legemidler og arginin er lite undersøkt.
Markedsførte produkter som inneholder arginin synes å være beregnet på både peroral og topikal bruk (3-5). Forskjellige produkter med arginin i tablettform, som kapsler, pulver eller oppløsning inneholder varierende mengder av aminosyren, i mange tilfeller 0,5 - 3 g. Det finnes forøvrig infusjonspreparater til bruk ved parenteral ernæring som blant annet inneholder arginin. Noen slike er registrert i Norge (7).
Generelt bør det nevnes at kosttilskudd, slik vi har antatt det dreier seg om i det aktuelle tilfellet med arginin, ikke er underlagt de samme strenge krav som legemidler til verken innholdsdeklarasjon, kvalitet, standardisering eller dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Kosttilskudd markedsføres ofte med henvisning til en rekke kliniske effekter, men uten at det gis referanser til kliniske studier. Påstander om effekt kan dermed ikke etterprøves, og det finnes som oftest heller ikke opplysninger om eventuelle bivirkninger eller legemiddelinteraksjoner for det aktuelle produktet. RELIS fraråder generelt bruk av slike produkter til pasienter, særlig når det er snakk om alvorlige lidelser og samtidig bruk av legemidler.
KONKLUSJON
Arginin er en ikke-essensiell aminosyre som finnes til peroralt bruk i enkelte kosttilskudd. Arginin hevdes å ha forskjellige farmakologiske effekter og har tradisjonelt først og fremst vært brukt ved lidelser som involverer blodsirkulasjon og -trykk, men også ved blant annet kirurgiske inngrep og kreftbehandling. Dosering og behandlingstid relatert til bruksområdene er ikke endelig fastlagt, og bivirkninger og interaksjoner med legemidler er tilsvarende mangelfullt dokumentert.
Grunnet begrenset bakgrunnsinformasjon om den aktuelle pasienten er det utover dette ikke mulig for RELIS å gi nærmere opplysninger.
- RELIS database 2013; spm.nr. 3235, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2011; spm.nr. 379, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
- Natural Medicines Comprehensive Database. L-arginine. http://www.naturaldatabase.com/ (Sist gjennomgått: 15. mai 2013).
- Mason P. Dietary supplements (online). Arginine. Pharmaceutical Press (London). http://www.medicinescomplete.com/ (18. november 2013).
- Rowe RC, Sheskey PJ et al. Handbook of Pharmaceutical Excipients. http://www.medicinescomplete.com/ (Sist revidert: 30. oktober 2013).
- Lexi-drugs in Lexicomp. Arginine: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (18. november).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC) ATC-kode B05B A10. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (15. november 2013).