Anestesilegemidler og prosedyre for bolusinjeksjon i venekanyle
Fråga: Dagens praksis ved de fleste anestesiavdelinger er å bruke Ringer-acetat som kontinuerlig infusjon ved "Total intravenøs anestesi". Dersom pasienten bare har én venekanyle, blir anestetika og alle andre legemidler satt i denne. Spørsmålet er om det kan brukes Ringer-acetat som basisinfusjon og gi ulike legemidler i denne via venekanylen, eller om det bør skiftes til natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml infusjonsløsninger. Fagråd ved et universitetssykehus ønsker å endre praksis ved å ta inn i prosedyren at det skal brukes NaCl 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Det ønskes derfor en uttalelse fra RELIS med spesifikt svar/anbefaling på dette spørsmålet. Det vises i den forbindelse til en tidligere sak (1).
Svar: Legemidlene administreres fra individuelle sprøyter i porter som vanligvis er i nærheten av innstikkstedet for venekanylen. Denne er koblet til et infusjonssett der det løper en Ringer-acetatinfusjon. Hvert legemiddel vil raskt fortynnes i infusjonsløsningen og hvis porten på venekanylen er brukt til injeksjonen, vil minimalt med legemiddel være igjen før neste legemiddel gis. Den korte kontakttiden mellom legemidler og Ringer-acetat tilsier at dette er akseptabelt.
Ringer-acetat er en balansert elektrolyttløsning som gis som erstatning av væske- og elektrolyttap eller midlertidig erstatning av væskevolum (2). I slike situasjoner er natriumklorid ugunstig. Ringer-acetat har en buffereffekt, det vil si at om et legemiddel med svært høy eller svært lav pH tilsettes i infusjonsposen/bag'en, vil ikke pH endre seg vesentlig (3). Slike legemidler kan derfor felle ut hvis legemidlets oppløslighet er pH-avhengig. Dette gjelder kun få legemidler og først og fremst der tilsetningen gjøres i infusjonsposen/bag'en. At Ringer-acetat er uforlikelig med legemidler som er salter av karbonat, sulfat og fosfat (2), har også først og fremst betydning ved tilsetning i infusjonsposen/bag'en.
Det foreligger begrenset med forlikelighetsdata for Ringer-acetat fordi det globalt i stor grad er Ringer-laktat som har vært brukt/brukes. Disse kan anses likeverdige med tanke på fysikalsk-kjemiske forhold, og data som finnes for Ringer-laktat kan derfor appliseres på Ringer-acetat.
KONKLUSJON
Natriumklorid og glukose anbefales normalt som basisinfusjoner for tilsetning av legemidler. Imidlertid kan også legemidler settes i port nær venekanylen hvor det går en kontinuerlig Ringer-acetatinfusjon fordi kontakttiden mellom sprøyten med legemiddel og infusjonsløsningen blir svært kort. Hvis det er ønskelig at pasienten får en balansert elektrolyttløsning, kan derfor Ringer-acetat benyttes. Hvis dette ikke er nødvendig, anbefales natriumklorid som basisinfusjon.
- RELIS database 2012; spm.nr. 1736, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ringer-acetat Baxter Viaflo. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 30.04.2013).
- Myhr K. Legemidler til intravenøs injektion og infusjon 1997; 3. utg.