Behandling av ulike abstinenser
Fråga: Lege spør om medikamentell behandlingen av benzodiazepinabstinenser, heroinabstinenser, cannabisabstinenser, samt kokain- og amfetaminabstinenser. Dette gjelder ikke pasienter som er til akutt avrusning, men polikliniske pasienter som kan ha sluttet for dager/uker siden og som føler abstinensubehag.
Svar: Legemiddelhåndboken har et kapittel om rusmidler og avhengighet (1). I det følgende vises det til dette kapittelet.
For sentralstimulerende stoffer som amfetamin og kokain er det angitt at legemidler har begrenset plass for å behandle avhengighet og russsug/abstinenser. Noen rapporter angir at antidepressiva kan minske depresjon og rusimpulser, men dette er ikke godt underbygget. Dersom en velger å forsøke, er det naturlig å velge et middel med noradrenerge virkninger som reboksetin, eller med kombinerte noradrenerge og dopaminerge virkninger som bupropion. Andre tilrår bruk av disulfiram, ikke bare fordi tilbakefall ofte sees tilknyttet alkoholbruk, men også fordi disulfiram kan ha spesifikke intracellulære effekter som skal minske tilbakefallstendensen. Topiramat er også forsøkt, naltrekson likeså. Ingen legemidler har overbevisende empirisk støtte (1).
Når det gjelder pasienter som er under nedtrapping på benzodiazepiner eller har seponert, kan søvnproblemer og uro hos disse behandles med antidepressiva, sederende antihistaminer eller antipsykotika. En må være oppmerksom på at flere av disse midlene senker krampeterskelen. Profylaktisk bruk av karbamazepin bør vurderes. Et annet alternativ er gabapentin. Enkelte rapporter anbefaler baklofen, men midlet mangler tilstrekkelig dokumentasjon. Pregabalin er foreslått og beskrevet med god virkning. Det er imidlertid økende dokumentasjon for at pregabalin i seg selv er misbruksfarlig (1).
Opioidabstinensreaksjonene minner ofte om sterk influensa. En vesentlig del av plagene forårsakes av en adrenerg reaksjon som invers virkning etter dempning av morfinstoffene. Dette lindres av en alfa-2-adrenerg agonist som klonidin med dokumentert god effekt mot vanlige plager som muskeluro og kribling, blodtrykksstigning, svette, hjertebank. Doseringen (vanligvis 150 µg × 3) må tilpasses blodtrykket fordi enkelte kan få blodtrykksfall. Andre plager kan lindres ved bruk av symptomatiske midler mot diaré, kvalme og psykiske reaksjoner. Antipsykotika alene eller sammen med antihistamin, f.eks. levomepromazin eller alimemazin i middels høye til høye sedative doseringer, kan brukes for å oppnå søvn. Antidepressiva som trimipramin, mianserin eller mirtazapin kan være gode alternativer. Mange misbruker samtidig beroligende midler, og karbamazepin eller valproat som krampeprofylakse kan være indisert (1).
Abstinensreaksjonene etter bruk av cannabis er udramatiske og var lenge omstridt. Etter omfattende cannabisbruk er det nå vist at uro, rastløshet, irritabilitet og ev. vegetative forstyrrelser er vanlig. Dette krever ingen behandling (1).
Aktuelle retningslinjer
Helsebiblioteket gir oversikt over ulike retningslinjer innen rus og avhengighet her: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/retningslinjer. Blant annet vises det til svenske retningslinjer for rus og avhengighetsbehandling: http://www.socialstyrelsen.se/nationellariktlinjerformissbruks-ochberoendevard.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T5.3 Rusproblemer og avhengighetstilstander. http://www.legemiddelhandboka.no/ (10. april 2013).