Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Tromboseprofylakse ved immobilitet



Fråga: Spørsmål fra farmasøyt. Det er vanlig å gi lavmolekylært heparin (LMWH) forebyggende til pasienter med risiko for venøs tromboembolisme (VTE) når disse er innlagt på sykehus. Vanlig praksis er å fortsette behandlingen så lenge pasienten er immobil. Finnes det noen vitenskapelig dokumentasjon på hvor lenge en pasient med (lang)varig immobilitet bør behandles?

Svar: I den offentlig godkjente preparatomtalen (SPC) for lavmolekylært heparin er det angitt følgende: ”Tromboseprofylakse til pasienter som er immobilisert på grunn av akutt sykdom: 5000 IU administreres sc én gang daglig inntil pasienten er oppegående, maksimum 14 dager” (1).

Ved andre medisinske eller kirurgiske tilstander er det angitt ulik varighet av tromboseprofylakse med lavmolkylært heparin (LMWH). Som tilleggsbehandling av ustabil angina og myokard infarkt uten Q-takk og som oppfyller visse kriterier, er vanlig behandlingstid 6 dager. Lengre behandlingsperiode må vurderes individuelt, dog ikke utover 45 dager (1). Ved kirurgi generelt gir man LMWH i 5-7 døgn eller lenger (1). Etter hoftekirurgi gir man langtidsprofylakse som varer i fem uker (1).

American College of Chest Physicians (ACCP) har publisert evidensbaserte kliniske retningslinjer (2) som inkluderer mer enn 600 anbefalinger for forebygging, diagnostisering, behandling og forebygging av trombose. Denne retningslinjen anbefaler blant annet tromboseprofylakse til akutt syke pasienter med medisinske tilstander som er innlagt på sykehus, og som har økt risiko for trombose. Blant disse pasientene anbefales det ikke å utvide varigheten av tromboseprofylakse utover den tid pasienten er immobilisert, eller utover det aktuelle sykehusoppholdet (2,3). Faktorer som kan gi økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) er blant annet immobilisering, kreft og tidligere VTE. Blant pasienter som har kreft og ingen andre tilleggsfaktorer som gir økt risiko for VTE, er det ikke anbefalt å rutinemessig gi tromboseprofylakse (2). Kreftpasienter som har gjennomgått VTE får imidlertid utvidet tromboseprofylakse i inntil 6 måneder (1).

RELIS har ikke funnet dokumentasjon på nøyaktig hvor lenge en pasient som er langvarig immobilisert bør behandles. Den amerikanske kliniske retningslinjen anbefaler imidlertid ikke rutinemessig tromboseprofylakse til kronisk immobiliserte personer bosatt hjemme eller på et sykehjem (2).

Det må gjøres en fortløpende nytte/risikovurdering i forhold til tromboseprofylakse for hver enkelt pasient; en individuell vurdering med henblikk på sum av risikofaktorer for VTE, og risiko for bivirkninger av tromboseprofylakse (som for eksempel blødning).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fragmin.http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18. april 2013).
  2. Guyatt GH, Akl EA. Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians, Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. CHEST 2012; 141(2)(Suppl): 7–47.
  3. Menaka P, Douketis JD. Prevention of venous thromboembolic disease in medical patients. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 11. desember 2013).