Er e-sigaretter helseskadelige/kreftfremkallende?
Fråga: Lege har en pasient som har gått over fra vanlige sigaretter til elektroniske sigaretter (e-sigaretter), og har ikke funnet tilstrekkelig pålitelig informasjon om hvorvidt e-sigaretter er helseskadelige/kreftfremkallende eller ikke. Legen har forstått at det i hovedsak dreier seg om to typer stoffer propylenglykol og vegetabilsk glyserin. Legen lurer på om det er det noen forskjell på disse stoffene når det gjelder helseskadelighet.
Svar: Henvendelsen er diskutert med spørsmålsstiller per telefon. Staten institutt for rusmiddelforsking (SIRUS) publiserte oktober 2013 en rapport med tittel "Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?" (1). Informasjonen som ble videreformidlet er basert på denne rapporten, og spørsmålsstiller får tilsendt rapporten i sin helhet. SIRUS understreker at rapporten ikke kan betraktes som noen systematisk kunnskapsoppsummering om e-sigarettene og at det foreløpig ikke er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å trekke sikre konklusjoner.
Hva er e-sigaretter?
"E-sigaretter et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol (= glyserin), smakstilsetning og eventuelt nikotin. Legen hadde imidlertid forstått det slik at e-sigaretter enten inneholdt propylenglykol eller glyserol. Spørsmålet om forskjeller mellom disse to substansene med hensyn til helseskadelighet er derfor ikke en aktuell problemstilling.
Helseskadelige effekter
Det er flere perspektiver som kan brukes når e-sigarettenes skadeevne skal vurderes. Rapporten omtaler tre perspektiver; 1) det reduksjonistiske (fokuserer på mulige skader hos brukere som følge av potensielt farlig innhold (jamfør henvendelse til RELIS)), det komparative (sammenligner skadevirkninger av e-sigaretter med skadevirkninger av røyking) og folkehelseperspektivet (skadeevne avgjøres utifra forholdet i rekruttering og bruk av produktet mellom røykere og ikke-røykere).
Med hensyn til helsefare er det angitt at dagens kunnskap kan ikke utelukke at det foreligger helsefare ved bruk av e-sigaretter, men ut i fra det vi leser av rapporten er e-sigaretter mindre helseskadelige enn vanlige sigaretter. Siden det i det aktuelle tilfellet dreier seg om en pasient som er gått over fra vanlige sigaretter til e-sigaretter er det vil det være naturlig å sammenligne skadevirkningene av e-sigaretter med vanlig røyking.
De kreftfremkallende tjærestoffene som dannes i vanlige sigaretter, oppstår ikke i e-sigarettene, fordi de ikke forbrenner ved høy temperatur. I en studie med 20 varianter av e-sigaretter ble det ikke funnet kreftfremkallende stoffer som polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og tobakksspesifikke nitrosaminer (som finnes i røyketobakk) i noen av merkene. I kjemiske innholdsanalyser er det funnet spor av karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) og to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen e-sigaretter. Dette er stoffer som er forbundet med kreftrisiko. Verdiene som framkom ved analyse av røyk fra ordinære sigaretter lå 9 til 450 ganger høyere enn resultatene fra e-sigarettene.
Produktkvalitet
Det antas at det er mer enn hundre ulike merker av e-sigaretter i markedet, og hvert merke lanseres i ulike varianter. Det er foreløpig intet internasjonalt regelverk utviklet spesifikt for e-sigaretter som kunne ha satt en kvalitetsstandard, bestemt design, renhet, sikkerhet og innhold, eller fastslå grenser for konsentrasjoner, oppløsninger, blandingsforhold og tilsetningsstoffer.
Med hensyn til spørsmålene i henvendelsen ble spørsmålsstiller spesifikt henvist til følgende delene av rapporten:
• Sammendraget
• Kapittel 1: Inneholder informasjon om bestanddeler deriblant glyserol og propylenglykol (s. 12-14)
• Kapittel 6.4-6.7 om kjemiske innholdsanalyser, produktkvalitet, nikotinopptak og akutte medisinske effekter (s. 42-49) • Kapittel 8.1: Hvor farlige er e-sigaretter (s. 53-55)
Referenser:- Lund KE. Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres? SIRUS-rapport 5/2013. http://www.sirus.no (Søkedato: 2. januar 2014).