Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Alendronsyre, periodontitt og risiko for osteonekrose i kjeven



Fråga: Lege spør om risiko/forekomst av osteonekrose i kjeven ved behandling med alendronsyre, og om hva som er risikofaktorer og utløsende årsaker. En pasient går til tannlege grunnet periodontitt, og tannlegen har nevnt at alendronsyre kan gi osteonekrose i kjeven. Det spørres om periodontitt kan trigge dette, om alendronsyre bør seponeres, og hva som i så fall er alternativ behandling mot osteoporose. Østrogener er ikke aktuelt.

Svar: Forekomst av bisfosfonatindusert osteonekrose i kjeven
Forekomst av osteonekrose i kjeven er lav hos dem som får orale bisfosfonater for osteoporose eller Pagets sykdom, i størrelsesorden mellom 1/10.000 til 1/100.000 pasientår har vært anslått (1,2,3). Insidensen av kjeveosteonekrose ved bisfosfonatbehandling av kreft er mye høyere (2-10 %), men dataene er basert på retrospektive undersøkelser av varierende kvalitet (3).

Risikofaktorer og utløsende årsaker
Mer en halvparten (60%) av tilfellene med kjeveosteonekrose oppstår etter oralkirurgiske inngrep, deriblant tannekstraksjon (4). De resterende 40 % er sannsynligvis relatert til infeksjoner, protesegnagsår eller andre fysiske traumer. Ved periodontitt foreligger inflammasjon dypt i vevet som omgir og støtter tennene. Det kan føre til at tenner løsner, og akutte periodontale abscesser kan utvikles (5). Periodontitt må derfor kunne antas å være uheldig i forhold til mulig utvikling av osteonekrose i kjeven, selv om vi ikke har funnet dette spesifikt beskrevet. Generelt påpekes god tannhygiene og regelmessig tannlegekontroll som viktig for pasienter som står på bisfosfonater (3,6). Andre mulige risikofaktorer er kortikoidterapi, komorbiditet (f.eks. kreft), alkoholmisbruk og røyking (1,4,6). Røyking disponerer for periodontitt (5).

Varighet av behandling
RELIS har nylig svart på spørsmål om varighet av bisfosfonatbehandling ved osteoporose (7, vedlagt). Optimal behandlingstid er foreløpig ikke kjent, men ifølge nyere anbefalinger bør man vurdere seponering av alendronsyre hos kvinner med lav risiko for fraktur etter 5 års behandling. Kvinner med stor risiko for frakturer kan muligens ha større nytte av forlenget behandling. Frigjøring av bisfosfonater fra benvev foregår langsomt, og dette er påvist flere år etter seponering. Noen studier antar at det er dette som gjør at noen kvinner har effekt av bisfosfonater også etter avsluttet behandling. Om alendronsyre bør seponeres hos den aktuelle kvinnen, bør vurderes på bakgrunn av en klinisk nytte-risikovurdering. Dette innebærer vurdering av bruddrisiko og risiko for osteonekrose i kjeven og andre mulige bivirkninger av behandlingen.

Alternative behandlinger ved osteoporose
Medikamentelle behandlingsalternativer ved etablert osteoporose er beskrevet i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (8). Behandlingen har to mål: Enten å redusere beinnedbrytningen (hemme osteoklastenes aktivitet = resorpsjonshemning) eller øke beinoppbygningen (øke osteoblastenes aktivitet = formasjonsstimulering). Følgende legemidler som virker hemmende på resorpsjonen, er tilgjengelige: bisfosfonater, østrogenreseptormodulerende midler (raloxifen), østrogen, tibolon, kalsitonin. For formasjonsstimulering finnes PTH (teriparatide) og androgene steroider. Sistnevnte har begrenset anvendelighet hos kvinner på grunn av viriliserende bivirkninger. Alternativer til kvinner og uten østrogeneffekter er kalsitonin og teriparatide.

Referenser:
  1. Lewiecki EM. Safety of long-term bisphosphonate therapy for the management of osteoporosis. Drugs 2011; 71(6): 791-814.
  2. Rosen HN. Bisphosphonates in the management of osteoporosis in postmenopausal women. In: UpToDate, Rosen CJ, Schmader KE (section eds), http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 06.10.2010)
  3. Syversen U, Halse JI. Bisfosfonatbehandling av osteoporose og andre skjelettsykdomer. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131(3): 244-7.
  4. Løkken P, Skoglund L et al. Kjeveosteonekrose ved bisfosfonatbehandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1945-7.
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. Tannkjøttbetennelse. http://www.legehandboka.no/ (3. mai 2011).
  6. European Medicines Agency (EMA). http://www.emea.europa.eu/pdfs/human/opiniongen/29247409en.pdf (Publisert 24. september 2009)
  7. RELIS database 2010; spm.nr. 4589, RELIS Øst. Oppdatert 22. februar 2011. (www.relis.no/database)
  8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Osteoporose. http://www.legemiddelhandboka.no/ (3. mai 2011).