Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bytte fra paroksetin til escitalopram ved depresjon/sosial angst



Fråga: En pasient har etter eget ønske byttet fra Seroxat (paroksetin) til Cipralex (escitalopram). Han har også tidligere brukt escitalopram, og behandlende lege synes at dette legemidlet har hatt bedre effekt på hans depresjon enn paroksetin. Pasienten misbruker heroin. Er det noen forholdsregler legen bør minne pasienten på når han nå har byttet fra paroksetin til escitalopram? Pasienten opplever at paroksetin har bedre effekt på sosial angst enn depresjon. Er dette riktig?

Svar: Vi er ikke kjent med at pasienter må ta spesielle forholdsregler når de bytter fra paroksetin til escitalopram. Preparatene har overlappende virkningsmekanisme, og preparatet det byttes til (her er det byttet til escitalopram) vil dermed forhindre at pasienten får seponeringssymptomer (1). Det er en teoretisk mulighet for utvikling av serotonergt syndrom, men dette regnes ikke som en sannsynlig bivirkning ved et slikt bytte (2). I dette tilfellet har byttet allerede skjedd.

Tett oppfølging under behandling
I det aktuelle tilfellet misbruker pasienten også heroin. Personer med ruslidelser kan som kjent være sensitive for bivirkninger. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP). Denne veilederen understreker blant annet betydningen av å ha en tett dialog med pasienten under oppstart og doseendring samt velge en enklest mulig dosering for å øke sannsynligheten for at legemidlet blir tatt som forskrevet (3).

Effekt av paroksetin
Både depresjon og sosial angst er godkjente indikasjoner for bruk av Seroxat (4). Paroksetin var det første legemidlet som fikk sosial angst som godkjent indikasjon i USA. Ikke alle SSRI er undersøkt i like stor utstrekning hos pasienter med sosial angst, men det er ikke dokumentert at bestemte SSRI har bedre effekt på sosial angst enn andre (5).

Det er utført flere studier som har sammenlignet effekten av ulike SSRI ved unipolar depresjon, men resultatene har vært til dels motstridende. Ifølge UpTodate er det ikke dokumentert at bestemte SSRI har klart bedre effekt enn andre (6). Ut fra disse opplysningene har vi ikke holdepunkter for at paroksetin har bedre effekt på sosial angst enn depresjon. Vi kan imidlertid ikke utelukke at effekten kan variere individuelt.

KONKLUSJON
Vi er ikke kjent med at pasienter må ta spesielle forholdsregler når de bytter fra paroksetin til escitalopram. Det er ikke dokumentert at bestemte SSRI, slik som paroksetin, har bedre eller dårligere effekt på sosial angst eller depresjon.

Referenser:
  1. Hirsch M, Birnbaum R. Antidepressant medication in adults: Switching and discontinuing medication. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 29. november 2012).
  2. Psychiatrynet. Switching antidepressants. http://wiki.psychiatrienet.nl/ (19. februar 2014).
  3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. IS-1948. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-rop-lidelser/Sider/default.aspx (Sist revidert: Mars 2012).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seroxat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 11. september 2013).
  5. Stein MB. Pharmacotherapy for social anciety disorder. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 6. februar 2014).
  6. Katon W, Ciechanowski P. Unipolar major depression in adults: Choosing initial treatment. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 3. februar 2014).