Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Steroidholdig nesespray mot after



Fråga: Apotekansatte har fått flere henvendelser fra kunder som har fått beskjed av tannleger om å bruke steroidholdig nesespray som lokalbehandling på after i munnen. Er det noe dokumentasjon for denne bruken?

Svar: Topikale kortikosteroider er nevnt som et mulig behandlingsalternativ ved after i flere oversiktsartikler og andre relevante kilder (1-7). Som kjent finnes det ingen glukokortikoidpreparater markedsført i Norge som er formulert spesielt til bruk i munnhulen. Slike preparater kan imidlertid skaffes på registreringsfritak (8).

Nesespray mot after
Flere ulike formuleringer er rapportert brukt mot after, blant annet flumetason og beklometason i sprayform (2). En britisk kilde angir i sin pasientinformasjon at steroidprodukter (til behandling av after) finnes både som munnskyllevann, kremer, pasta, spray og tabletter. Den gir ingen anbefaling om hvilken formulering som primært bør forsøkes (6).

Ved litteratursøk i PubMed (både generelt søk samt søk på hvert enkelt virkestoff med ATC-kode R01A D, samt flumetason og beklometason) har vi ikke funnet kliniske studier hvor effekten ved bruk av steroidholdig nesespray er spesifikt undersøkt. Ifølge en RELIS-utredning fra 2000 er steroidspray blant behandlingsalternativene som ble forsøkt ved Odontologisk fakultet ved Universitet i Oslo. Heller ikke denne utredningen omtaler effektdokumentasjon, men angir at de steroidholdige nesesprayene på markedet sannsynligvis ikke er undersøkt med tanke på bruk ved after (9).

Effekt av glukokortikoider
Til tross for at lokalbehandling med glukokortikoider er anbefalt i flere norske og internasjonale kilder, er effekten fremdeles begrenset dokumentert. Behandlingen hindrer ikke nye utbrudd, men gir smertelindring og kan fremskynde tilheling av after (3,5,6). Det er ukjent om behandlingen reduserer antall lesjoner eller alvorlighetsgraden og varigheten av utbrudd hos pasienter med gjentatte aftøse lesjoner (5).

Adhesjon til munnslimhinnen
Vi har ikke funnet spesifikk informasjon om hvordan nesespray med steroider vil adherere til munnslimhinnen. Vi kan derfor ikke vurdere om spray er bedre eller dårligere egnet til behandling av after enn andre topikale formuleringsformer, slik som krem, salve eller oppløsning. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at salve/krem/gel med glukokortikoider kan brukes ved after, men at salver kleber bedre. Bruk av andre formuleringer, slik som nesespray, er ikke spesifikt nevnt (3).

Valg av preparat
Valg av preparat kan, som nevnt i en tidligere RELIS-utredning, avhenge av de aftøse sårenes plassering og antall. Å skylle munnen med steroidoppløsning egner seg for eksempel spesielt hos pasienter med flere lesjoner i munnhulen, da det er vanskelig å få applisert salve/krem på samtlige lesjoner (8). Hvilken formulering som egner seg best, må i hvert enkelt tilfelle vurderes av behandlende lege/tannlege.

KONKLUSJON
Glukokortikoider er et kjent behandlingsalternativ ved after. Selv om det hovedsaklig er kremer, salver, geler og oppløsninger som er omtalt, er det også rapportert om bruk av nesespray. Lokalbehandling med glukokortikoider kan virke smertelindrende og fremskynde tilheling av after, men det finnes ellers begrenset dokumentasjon på effekt. Vi har ikke funnet dokumentasjon som spesifikt gjelder nesespray.

Referenser:
  1. Chavan M, Jain H et al. Recurrent aphthous stomatitis: a review. J Oral Pathol Med 2012; 41(8): 577-83.
  2. Jurge S, Kuffer R et al. Mucosal disease series. Number VI. Recurrent aphthous stomatitis. Oral Dis 2006; 12(1): 1-21.
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T11.4.5 Afte. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 25. april 2013).
  4. Norsk elektronisk legehåndbok. After. http://www.legehandboka.no/ ( Sist revidert: 16. april 2013).
  5. Aphthous ulcers. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. oktober 2013).
  6. After. Pasientinformasjon. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. mars 2012).
  7. Goldstein BG, Goldstein AO. Oral lesions. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 20. januar 2014).
  8. RELIS database 2013; spm.nr. 3689, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  9. RELIS database 2000; spm.nr. 1446, RELIS Sør. (www.relis.no/database)