P-sprøyte og vedvarende hyperpigmentering
Fråga: En kvinne har fått hyperpigmentering på begge kinn etter å ha brukt p-sprøyte. Hun sluttet å bruke hormonelle prevensjonsmidler for noen år siden, men pigmentflekkene har likevel ikke blitt borte. Hun lurer på om slike bivirkninger er irreversible og om de krever behandling.
Svar: Melasma er hyperpigmentering av huden som vanligvis oppstår i soleksponerte områder av ansiktet, slik som kinn, panne, overleppe og nese. Tilstanden rammer i hovedsak kvinner. Andre disponerede faktorer er mørk hudfarge, svangerskap, bruk av p-piller, genetisk predisposisjon og eksponering for sollys.
Det skilles mellom tre ulike histologiske typer melasma (epidermal, dermal eller blandet type). Hvilken type pasienten har kan bestemmes klinisk ut fra fargen på pigmentflekkene og om de blir fremhevet når de undersøkes med ultrafiolett lys (Woods lampe) (1,2).
Forsvinner oftest etter seponering
RELIS har flere ganger tidligere utredet spørsmål knyttet til pigmentflekker (melasma) ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler. Hyperpigmentering som oppstår ved bruk av p-piller blekner og forsvinner som regel etter seponering, men det kan ta lengre tid sammenlignet med melasma som oppstår i forbindelse med svangerskap. I noen tilfeller blir tilstanden permanent (3).
Behandling
Melasma er som regel asymptomatisk, men enkelte opplever det kosmetisk skjemmende. I ekstreme tilfeller kan kosmetisk behandling med hudbleking være aktuelt, eventuelt laserbehandling (1). Behandlingsmålet vil da være å bleke eksisterende pigmentflekker og forhindre videre hyperpigmentering.
Behandling av melasma er krevende fordi plagene gjerne er kroniske og ofte kommer tilbake, spesielt etter soleksponering. Ingen enkeltbehandling har vist å gi effekt hos alle pasienter med melasma. Derfor brukes gjerne en kombinasjon av flere legemidler og/eller behandlingsformer, spesielt i de tilfellenene hvor hyperpigmenteringen er vanskelig å behandle (2). Det vanligste har vært å bruke kombinasjoner av lokalt tretinoin, hydrokinon og kortikosteroid (1,2,4,5). Behandlingen må fortsette på ubestemt tid for å opprettholde effekt (1), ofte som intermitterende langtidsbehandling (2).
Det finnes ingen markedsførte legemidler med hudbleking som godkjent indikasjon i Norge. Vi vil råde spørsmålsstiller til å kontakte hudlege for å få en vurdering av hyperpigmenteringen, eventuelt behandlingsbehov og hvilket middel som i så fall vil være egnet.
Viktig å unngå soleksponering
Eksponering for sollys og annen ultrafiolett (UV) stråling forverrer melasma. Selv etter endt behandling, vil hyperpigmenteringen kunne komme tilbake hvis ikke pasienten beskytter huden mot sol (5). Et sentralt råd er derfor å minimere soleksponeringen av huden, blant annet ved å bruke solkrem med høy faktor som virker både mot UVA- og UVB-stråler. Dette rådet gjelder både før, under og etter eventuell annen behandling av melasma (1,2,5).
KONKLUSJON
I de fleste tilfeller vil hyperpigmentering som har oppstått på grunn av hormonelle prevensjonsmidler blekne og forsvinne etter seponering. Det primære behandlingsrådet er å unngå soleksponering av huden. I ekstreme tilfeller kan kosmetisk behandling med hudbleking være indisert, eventuelt laserbehandling. Dette bør skje i samråd med hudlege.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Melasma. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 14. januar 2014).
- Goldstein BG, Goldstein AO et al. Melasma. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 23. januar 2014).
- RELIS database 2007; spm.nr.1396 , RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
- Ball Arefiev KL, Hantash BM. Advances in the treatment of melasma: a review of the recent literature. Dermatol Surg 2012; 38(7 Pt 1): 971-84.
- Melasma. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 11. juni 2013).