Frågedatum: 2014-04-25

RELIS database 2014; id.nr. 4169, RELIS Sør-Øst

Perfenazin under graviditet og amming

Fråga: Jordmor lurer på om det trygt å bruke perfenazin tabletter (Trilafon) under graviditet og amming. Kvinnen er nå i begynnelsen av siste trimester og bruker perfenazin 6 mg daglig.

Svar: Ved all legemiddelbruk må det gjøres en nytte/risiko-vurdering der også risikoen for at kvinnens sykdom kan forverres hvis hun ikke behandles, tas med i betraktning. En forverring av mors sykdom kan også ha konsekvenser for barnet både under graviditet og under ammeperioden.

Perfenazin under graviditet
Perfenazin er et førstegenerasjonsantipsykotikum og et fentiazinderivat som har vært lenge på markedet. Det finnes likevel ikke mange studier som har sett på konsekvenser av perfenazinbruk under graviditet. I en artikkel fra 2009 siterer Einarson et al. data fra en studie (publisert i 1977) der henholdsvis 63 mødre hadde brukt perfenazin i første trimester og 166 kvinner hadde brukt perfenazin en eller annen gang i løpet av graviditeten. Dataene ga ingen grunn til å mistenke at perfenazin hadde negativ effekt på perinatal mortalitet, fødselsvekt eller intelligensscore hos barnet ved fire års alder. I det svenske fødselsregisteret var det i august 2012 registrert 108 barn der mor hadde brukt perfenazin tidlig i graviditeten (2). Ingen av barna hadde noen form for misdannelsediagnose.

Flere forfattere påpeker at det per dags dato ikke foreligger data som tilsier en sikker assosiasjon mellom bruk av antipsykotika under graviditet og misdannelser eller andre uønskede svangerskapsutfall (1,3,4). Det vektlegges imidlertid at informasjonen er begrenset i og med at det mangler større, godt designede, prospektive, sammenlignende studier.

I litteraturen er det beskrevet nevrologiske symptomer, deriblant ekstrapyramidale symptomer i nyfødtperioden hos barn der mor har brukt ulike antipsykotika under graviditeten (1,3). Slike symptomer kan være økt muskeltonus, rykkvise bevegelser, tungestrekning og irritabilitet. Vanligvis forsvinner symptomene i løpet av noen uker (3). Siden det mangler systematiske studier er det ukjent hvor hyppig slike symptomer forekommer. Imidlertid er antallet rapporterte kasus i litteraturen svært lavt i forhold til hvor mange kvinner som har vært eksponert for denne type medisin. Noen forfattere anbefaler å vurdere dosereduksjon eller seponering før fødsel. Janusinfo skriver at hvis mor trenger å bruke perfenazin under graviditeten, bør dosen holdes så lav som mulig i den senere delen av graviditeten (2). Slik dosereduksjon eller seponering må imidlertid veies mot risikoen for at mors psykiske lidelse skal forverres.

Som angitt innledningsvis må det foretas en individuell nytte/risiko-vurdering, men i mange situasjoner vil risikoen ved å ikke behandle mor med perfenazin være større enn den potensielle risikoen for fosteret. Enkelte forfattere er svært konkrete i sine råd om å fortsette pågående behandling med antipsykotika hos gravide (4,5). Blant annet skriver Berle et al. i en artikkel om bipolar lidelse « Ut fra det som finnes av data anbefaler vi at en kvinne som blir gravid mens hun bruker et antipsykotisk legemiddel, fortsetter å bruke det samme middelet» (5).

Perfenazin og amming
Det foreligger svært begrenset informasjon om bruk av prefenazin ved amming, men de dataene som foreligger indikerer at perfenazindoser på inntil 24 mg gir lave nivåer i morsmelk (6,7). Forfatteren estimerte i dette tilfellet at dosen som barnet får i seg av perfenazin var i størrelsenordenen 0,1 prosent av morens dose per kilo kroppsvekt. Morsmelkens positive egenskaper vil derfor trolig være større enn risikoen for skadelige effekter av legemiddeleksponering via melken. Vår vurdering er derfor at kvinnen i utgangspunktet kan amme.

Vi anbefaler for sikkerhetsskyld at barnet observeres for økt søvninghet og for normal utvikling. Barn under 2-3 måneder, premature eller syke barn er mer utsatt for bivirkninger ved legemiddeleksponering via morsmelk (7).

Oppfølging av mor og barn
Mor og barn bør trolig følges tett under en eventuell graviditet og barselperiode. Generelt gjelder det for bruk av antipsykotika i tredje trimester at det er en risiko for at det kan oppstå ekstrapyramidale symptomer og abstinenssymptomer hos spedbarnet. Barnet kan derfor trenge ekstra oppfølging på sykehuset etter fødsel.

Angående Trilafon tabletter
Trilafon tabletter ble avregistrert henholdsvis 1. juni 2013 (2 mg og 8 mg) og 15. september 2013 (4 mg), men andre perfenazin tabletter kan skaffes via ordningen med godkjenningsfritak (9,10). Aktuelle alternativer vil være avhengig av hva leverandøren til den enkelte apotekkjede kan skaffe. Tidligere har «Decentan», «Perfenazin 8 mg» og «Peratsin» vært mulige alternativer.

Trilafon dekanoat er et depotpreparat til injeksjon som er registrert i Norge. Vi gjør oppmerksom på at vurderingen overfor kun gjelder peroralt inntak av perfenazin. Ved overgang til injeksjonspreparat må muligens vurderingene våre revideres.

KONKLUSJON
Det er til dags dato ikke holdepunkter for at antipsykotika medfører strukturelle misdannelser, men det understrekes at datagrunnlaget er begrenset. I litteraturen er det beskrevet tilfeller av nevrologiske symptomer i nyfødtperioden etter at mor har brukt antipsykotika i svangerskapet.

Overgangen av perfenazin til morsmelk er svært liten og risikoen for brystbarnet anses generelt som lav.

1. Einarson A, Boskovic R. Use and safety of antipsychotic drugs during pregnancy. J Psychiatr Pract 2009; 15: 183-92.
2. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Perfenazin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Publisert: 16. august 2013).
3. Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 2033-5.
4. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2007; 2nd ed.: 299-301.
5. Berle JØ, Solberg DK et al. Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 126-9.
6. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Perfenazine. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Søkedato: 14. april 2014).
7. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2012; 15th ed.: Sidetall.
8. Nordeng H, Havnen G, Spigset O. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1089-93.
9. Statens legemiddelverk. Avregistrering av Trilafon tabletter. http://www.slv.no (Publisert: 23. oktober 2013).
10. RELIS database 2013; spm.nr. 3378, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)